Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
476 treff

Bokmålsordboka 474 oppslagsord

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadet, skrøpelig;
    ikke frisk
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • være dårlig til beins;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Eksempel
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Eksempel
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Eksempel
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Eksempel
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Eksempel
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet
Artikkelside

fuskearbeid, fuskerarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dårlig arbeid;
jamfør fuske (2)
Artikkelside

fusk

substantiv intetkjønn

Opphav

av fuske

Betydning og bruk

  1. det å fuske (1);
    Eksempel
    • fusk og fanteri;
    • fare med fusk;
    • bli grepet i fusk
  2. dårlig arbeid, slurv;
    dårlig ting, skrap;
Artikkelside

fuselbrennevin

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dårlig brennevin som ikke er godt nok destillert
Artikkelside

fuske

verb

Opphav

av tysk fuschen, pfuschen ‘gjøre dårlig arbeid’

Betydning og bruk

  1. bruke ulovlige midler;
    Eksempel
    • fuske til eksamen;
    • jeg fusker aldri i spill
  2. gjøre dårlig arbeid;
    fungere dårlig;
    slurve
    Eksempel
    • fuske fra seg noe;
    • motoren fusket
  3. sysle med uten å være sakkyndig
    Eksempel
    • fuske i faget
Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass
  2. fullstending, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    • sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    • i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    • beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside

psykopati

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør psyko- og -pati

Betydning og bruk

(eldre medisinsk betegnelse for) personlighetsforstyrrelse som blant annet er kjennetegnet av manglende hemninger og dårlig evne til å fungere i mellommenneskelige og sosiale forhold
Artikkelside

prøve 2

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov

Betydning og bruk

  1. granske noe, for eksempel for å finne ut hvilke egenskaper det har;
    undersøke, kontrollere, teste
    Eksempel
    • de prøvde stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier;
    • hun har prøvd en ny bil;
    • læreren prøvde elevene i grammatikk;
    • saken vil bli prøvd for retten
    • brukt som adjektiv:
      • hun sendte ham et prøvende blikk
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Eksempel
    • teateret prøver nå på en ny komedie
  3. gjøre et forsøk på;
    Eksempel
    • jeg prøvde å komme tidsnok;
    • vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
  4. (la noen) møte motgang eller lignende;
    jamfør prøvet
    Eksempel
    • hun har fått prøve litt av hvert
    • brukt som adjektiv:
      • de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut hvem som er sterkest
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • prøve noe på
    ta på seg noe for å se om det passer
    • du må prøve skoene på før du kjøper dem
  • prøve seg fram
    gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
    • de prøvde seg fram til den beste oppskriften
  • prøve seg på noen
    nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
  • prøve seg på noe
    gjøre et forsøk på noe
    • han kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk
Artikkelside

prås

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

dårlig talglys

Faste uttrykk

Artikkelside

pyton 2

adverb

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

ille, dårlig
Eksempel
  • det lukter pyton
  • brukt som adjektiv:
    • middagen var pyton
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kvalitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin qualitas ‘eigenskap’, av qualis ‘av kva slag’

Tyding og bruk

  1. det at noko er av ein viss karakter;
    grad av gode eigenskapar som noko har
    Døme
    • levere fersk fisk av høg kvalitet;
    • klede av dårlig kvalitet;
    • stille høgare krav til kvaliteten;
    • tenester som held god kvalitet
  2. god eigenskap, god kvalitet (1);
    noko som held mål
    Døme
    • satse på kvalitet framfor kvantitet;
    • kvalitet i skulen;
    • det er kvalitet over musikken
  3. Døme
    • papir i mange kvalitetar
Artikkelside

evneprøve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. test for å måle kva anlegg nokon har, til dømes for eit yrke eller ei utdanning
  2. særleg om eldre forhold: intelligenstest
    Døme
    • skåre dårlig på evneprøva
Artikkelside
Side 1 av 48