Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4538 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
mayday
substantiv
ubøyelig
Uttale
meiˊdei
Opphav
gjennom
engelsk
;
fra
fransk
m’aidez
‘hjelp meg’
Betydning og bruk
internasjonalt nødsignal for fly og skip
Artikkelside
kulturkritikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kritikk av dei
kulturelle
verdiene i et samfunn
Eksempel
den radikale kulturkritikken
Artikkelside
date
1
I
,
deite
1
I
verb
Vis bøyning
Uttale
deiˋte
Opphav
fra engelsk
Betydning og bruk
treffe noen en eller flere ganger med det formål å bli kjærester
Eksempel
begynne å date en ny person
;
de datet hverandre en god stund
Artikkelside
servus
substantiv
ubøyelig
Opphav
latin
Betydning og bruk
tjener
Faste uttrykk
servus servorum Dei
pavelig tittel: Guds tjeneres tjener
Artikkelside
dom
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
;
opprinnelig av
latin
domus
(
Dei
) ‘(Guds) hus’
Betydning og bruk
domkirke
Eksempel
restaurere fasaden på domen
Artikkelside
Nynorskordboka
4533
oppslagsord
belte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
belti
;
av
latin
balteus
,
balteum
‘sverdreim’
Tyding og bruk
reim,
band
(
1
I
, 3)
som tener til å halde noko fast
eller
i hop
;
livreim
Døme
bruke både belte og selar på buksa
band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel;
jamfør
bilbelte
og
setebelte
beltestad
(smalare
eller
breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate
eller
ein masse
Døme
eit belte med barskog
klimasone
Døme
det varme beltet
i
matematikk
: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
endelaust
band
(
1
I
, 4)
(av stålplater) som ymse slag
køyretøy
går på
;
larveføter
i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
Døme
blått, grønt belte i judo
Faste uttrykk
stramme/spenne inn beltet
leve meir nøysamt
politikarane måtte stramme inn beltet
;
dei har stramma beltet og løyst den økonomiske krisa
;
vi oppmodar dei tilsette om å spenne inn beltet
ha svart belte i
ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
i
overført tyding
,
ironisk
: vere svært dugande til
han har svart belte i shopping
slag under beltet
i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
i
overført tyding
: feigt åtak
Artikkelside
stramme/spenne inn beltet
Tyding og bruk
leve meir nøysamt
;
Sjå:
belte
Døme
politikarane måtte stramme inn beltet
;
dei har stramma beltet og løyst den økonomiske krisa
;
vi oppmodar dei tilsette om å spenne inn beltet
Artikkelside
sjåverdigheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stad, bygning eller liknande som er interessant for folk å sjå eller oppleve
;
noko
sjåverdig
;
trekkplaster
(2)
,
attraksjon
(2)
Døme
dei mange populære sjåverdigheitene i Roma
;
brua er ei sjåverdigheit i seg sjølv
Artikkelside
side
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
síða
,
opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’
;
jamfør
sid
Tyding og bruk
høgre
eller
venstre del av menneske-
eller
dyrekropp
Døme
liggje på sida
;
setje hendene i sida
på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
Døme
kjøpe ein bog og ei side
parti som vender utetter
;
ytterflate på langs av noko
Døme
bilen velta over på sida
;
bilen kom opp på sida av syklisten
;
sidene i ein trekant
som etterledd i ord som
bakside
fjellside
framside
skipsside
blad
(3)
Døme
sidene i ei bok
;
slå opp på side 200 i læreboka
del av rom, område eller tidsrom
Døme
sitje på høgre sida i salen
;
gå på venstre sida av vegen
;
på andre sida av fjorden
;
på denne sida av nyttår
eigenskap
Døme
ha sine gode sider
del, felt, område
Døme
den økonomiske sida av saka
;
to sider av same saka
kant, retning til høgre
eller
venstre
Døme
eg hadde ikkje venta dette frå den sida
parti (for
eller
imot)
Døme
få tilslutnad frå alle sider
;
ha nokon på si side
;
ho på si side
;
vere med i krigen på feil side
slektsgrein
;
jamfør
farsside
og
morsside
Døme
vere i slekt på begge sider
Faste uttrykk
leggje/stikke til side/sides
spare, gøyme
på sida av saka
utanfor det eigenlege saksområdet
setje til side/sides
oversjå
få fullmakt til å setje til side forskrifter
side om side
på høgde med kvarandre
;
jamsides
dei gjekk side om side
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
svak side
feil, mangel
ei svak side ved rapporten
;
undersøkinga har svake sider
til sides
til ein annan stad
;
bort
feie all tvil til sides
;
ta eit steg til sides
;
dra gardinene til sides
ved sida av
like inntil
han trefte ved sida av blinken
jamsides med
dei sat ved sida av kvarandre
i tillegg (til)
ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
vere på den sikre sida
halde seg trygg
;
ha teke åtgjerder
Artikkelside
sidan
2
II
adverb
Opphav
norrønt
síðan
;
samanheng
med
sist
(
3
III)
Tyding og bruk
etter den tid, etterpå, seinare
Døme
det skal vi snakke om
sidan
;
sidan
fór dei heim
så og så lang tid etter at noko hende
Døme
det er to år
sidan
brukt som
preposisjon
: frå (eit gjeve tidspunkt)
Døme
ho har budd der
sidan
nyttår
Faste uttrykk
før eller sidan
på eit eller anna tidspunkt
før eller sidan måtte vi tape ein kamp
korkje før eller sidan
ikkje på noko tidspunkt
;
aldri
korkje før eller sidan har eg sett eit slikt fargerikt syn
;
han har aldri sett maken, korkje før eller sidan
Artikkelside
sigdalsfrukost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
namnet
på kommunen
Sigdal
, der måltidet vart innført i 1935
Tyding og bruk
om eldre forhold: skulemåltid der elevane får mjølk, tran, grønsaker
eller
frukt attåt matpakka dei har med
;
jamfør
skulefrukost
Artikkelside
sideback
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
siˋdebek
;
siˋdebæk
Tyding og bruk
kvar av dei to backene på sida av midtstopparane
Artikkelside
setje i brann
Tyding og bruk
Sjå:
brann
,
setje
setje fyr på
;
tenne på
Døme
ho fekk bilen sin sett i brann
;
dei truga med å setje byen i brann
kalle fram sterke kjensler
Døme
ein songar som sette mange hjarte i brann
Artikkelside
setje seg
Tyding og bruk
Sjå:
setje
plassere kroppen i sitjande stilling
Døme
setje seg til bords
;
ho setter seg ned
;
han sette seg inn i bilen
;
dei har sett seg rundt bordet
få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
Døme
setje seg i gjeld
;
setje seg høge mål
begynne, kome i gang
Døme
toget sette seg i rørsle
danne seg
Døme
det sette seg verk i såret
bli fast
Døme
fyllinga må få tid til å setje seg
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
opphavleg kausativ til
sitja
Tyding og bruk
plassere noko eller nokon på ein stad
Døme
setje barnet på fanget
;
ho set maten på bordet
;
dei sette skoa i gangen
;
ho har sett kua på båsen
;
han er sett i fengsel
;
setje
namnet sitt under noko
få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
sinna i kok
;
dei set fyr på bålet
lage, danne
Døme
setje
flekk på duken
;
ho set musikk til eit dikt
;
han sette ein deig
plante
Døme
setje poteter
tilføre, gje
Døme
setje vaksine
satse, våge
Døme
setje
1000 kr på ein hest
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje
Døme
setje
folk i arbeid
;
setje nokon på sporet
;
han set i gang
;
ho sette på sprang
krysse, frakte (med båt)
Døme
setje
over elva
;
setje nokon i land
;
setje nokon over sundet
føre, leie
Døme
setje nokon inn i noko
hisse, pusse
Døme
setje
hunden på nokon
verdsetje, vurdere
Døme
setje nokon høgt
avtale, fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
gje i oppdrag
Døme
setje nokon til ein jobb
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet er sett
Faste uttrykk
bli sett ut
bli sjokkert og handlingslamma
ho blir heilt sett ut av spørsmålet
set at
tenk om, enn om
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå
;
etterlate
ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
setje av
leggje til side
;
spare
setje av pengar
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
setje etter nokon
fare, renne etter nokon
setje fast
feste
setje noko fast
arrestere
målbinde
han var ikkje god å setje fast i ordskifte
setje fram
bere fram
setje fram mat
hevde
setje fram ein påstand
setje i brann
setje fyr på
;
tenne på
ho fekk bilen sin sett i brann
;
dei truga med å setje byen i brann
kalle fram sterke kjensler
ein songar som sette mange hjarte i brann
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje i scene
planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
setje i gang
ein praksis sett i scene av regjeringa
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje i
ytre seg med kraft
setje i eit skrik
;
setje i å gråte
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje ned
minske
setje ned prisane
utnemne
setje ned ein komité
setje om
omsetje
(3)
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
stille opp
setje opp eit gjerde
;
setje opp ein plakat
skrive
setje opp eit dokument
;
han sette opp eit reknestykke
høgje, auke
setje opp prisane
feste opp
setje opp håret
vise
setje opp eit surt andlet
setje i scene
(1)
setje opp eit teaterstykke
setje over styr
bruke ukontrollert mykje
;
sløse, øydsle bort
setje over
plassere på omn for å koke noko
setje over potetene
endre sambandslinje
setje over til studio
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
setje på ende
lage oppstyr
;
rote
setje huset på ende
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje på
få til å virke
sette på bremsene
velje ut (husdyr) til al
setje
på større bøling
setje saman
få til å henge saman
setje saman eit program
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
etle
(1)
seg til, gå inn for
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
setje seg på bakbeina
gå imot, nekte, protestere
partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
setje seg
plassere kroppen i sitjande stilling
setje seg til bords
;
ho setter seg ned
;
han sette seg inn i bilen
;
dei har sett seg rundt bordet
få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
setje seg i gjeld
;
setje seg høge mål
begynne, kome i gang
toget sette seg i rørsle
danne seg
det sette seg verk i såret
bli fast
fyllinga må få tid til å setje seg
setje skrekk i
skremme
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
setje ut i livet
realisere ein plan
;
setje i verk
setje ut
vente med
;
utsetje
(1)
setje ut saka
spreie
setje ut rykte
plassere ut i naturen for å auke bestanden
setje ut yngel
plassere fangstreiskap
setje ut snarer
overlate oppdrag til andre
setje ut prosjektet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 454
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100