Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

yren 1

adjektiv

Opphav

jamfør yr ( og yre (

Tyding og bruk

om luft: fuktig (1), skoddete

Døme

det har vorte så yre rundt ikring

yren 2

adjektiv

Opphav

jamfør yr (

Tyding og bruk

yr (3
Døme
- han var så yren og vill i auga
fortumla;
urven, uopplagd;
ør (1), øren
Døme
- dei vart litt yrne i hovudet etter skjenken;
- han låg der yren og kasta på seg

grugge 2

grugga

verb

Tyding og bruk

gjere gruggen;

Døme

grugge til vatnet

Faste uttrykk

grugge seg til
om vêr: bli disig eller yren

grugge seg til

Tyding og bruk

om vêr: bli disig eller yren;

Sjå: grugge