Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

yr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av yre (2

Tyding og bruk

  1. fint regn (til dømes frå skodde);
    duskregn;
    jamfør regnyr
    Døme
    • det var yr i lufta
  2. fint snøfall;
    jamfør snøyr

yr 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av yre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er som yret i ei maurtue
  2. små kvervlar i sjøflata etter ein fiskestim

yr 3

adjektiv

Tyding og bruk

oppkava, fortumla
Døme
  • hesten var yr;
  • ein yr ungdom;
  • vere yr av glede;
  • han vart så yr og rar i hovudet

yre 2

yra

verb

Opphav

norrønt ýra

Tyding og bruk

  1. falle som yr (1, 1)
    Døme
    • det yrer av skodda
  2. snø fint og tett

yre 3, yrje 2

yra, yrja

verb
kløyvd infinitiv: yrja

Opphav

samanheng med aure (3

Tyding og bruk

  1. kome eller strøyme på i stor, talrik mengd;
    jamfør yrande
    Døme
    • det yrer og kryr av maur overalt;
    • gata yrer av folk
  2. om brå kjensle: strøyme gjennom kroppen
    Døme
    • det yrer i kroppen
  3. om fiskestim: lage yr (2, 2)
    Døme
    • det yrer av sildestimen

yrje 2

yrja

verb
kløyvd infinitiv: yrja

Opphav

samanheng med aure (3, yre (2 og yre (3

Tyding og bruk

Døme
  • det yr og kryr av rotter og mus;
  • det urde av ungar

vêrvarslingsteneste, vervarslingsteneste, vêrvarslingstenest, vervarslingstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (offentleg) institusjon som lagar og sender ut vêrvarsel
  2. teneste (7) som gjer vêrvarsel tilgjengelege for ålmenta
    Døme
    • vêrvarslingstenesta Yr

våryr

adjektiv

Tyding og bruk

yr og ivrig (av våren);
Døme
  • små våryre lam;
  • ei våryr stemning

snøyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fint snøfall;

yrje 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stor, talrik mengd;
    mylder, dunge;
    Døme
    • svære yrjer med grashopper øydela avlinga;
    • stolar og krakkar stod i ei yrje bortover golvet
  2. vind med fint regn