Avansert søk

23 treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

vitjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vitje (1);
    gjesting, besøk
    Døme
    • reise på vitjing;
    • vere på vitjing
  2. det å sjå etter fangstreiskap;
    jamfør vitje (2)

snåptur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stutt tur eller vitjing;

snartur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stutt vitjing;
Døme
  • reise ein snartur heim att

visitt

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av latin visitare ‘kome for å sjå, vitje’; jamfør visitere

Tyding og bruk

  1. stutt vitjing, kort besøk
    Døme
    • gå på visitt til nokon
  2. Døme
    • legen gjekk visitten klokka ni;
    • der kjem visitten
  3. kort digresjon, avstikkar eller (kritisk) merknad
    Døme
    • i artikkelen gjorde han ein visitt innom noko ministeren hadde sagt

Faste uttrykk

  • fransk visitt
    svært kort visitt

jul, jol

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jól

Tyding og bruk

  1. minnehøgtid for Jesu fødsel 25. desember;
    periode med fest og feiring i dagane før og etter 25. desember
    Døme
    • feire jul;
    • halde jul;
    • god jul!
    • bake til jul;
    • vere heime i jula
  2. førkristen midtvintersfest kring vintersolkverv

Faste uttrykk

  • bere ut jula
    gå etter ei vitjing i jula utan å ha fått traktement
  • kvit jul
    jul med snø

gjest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gestr

Tyding og bruk

  1. person som er på vitjing
    Døme
    • ha gjester til middag;
    • få uventa gjester
  2. person som vitjar etablissement, tilstelling eller liknande
    Døme
    • hotellet har plass til 500 gjester
  3. person som er invitert til å delta i program, framføring, konsert eller liknande
    Døme
    • ha fleire gjester i studio
  4. i norrøn tid: medlem av hirda med vakt- og speidarteneste

Faste uttrykk

  • ubedne gjester
    folk som tek seg ulovleg inn ein stad, særleg for å stele
    • døra stod på vidt gap, ubedne gjester har truleg vore på ferde

ågang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ágangr

Tyding og bruk

  1. pågang, tilstrøyming, innrykk
  2. påtrengjande vitjing;
    forfang, fornærming

visitas

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; same opphav som visitasjon

Tyding og bruk

vitjing som biskop gjer i ein kyrkjelyd for å føre tilsyn med han

vitjar

substantiv hankjønn

Opphav

av vitje

Tyding og bruk

person som er på vitjing;

venskapsvitjing, vennskapsvitjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vitjing for å styrke eller utvikle ein venskap;
Døme
  • statsministeren reiser til Finland på venskapsvitjing