Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
6
oppslagsord
vise til rette
Tyding og bruk
rettleie
;
òg:
irettesetje
;
Sjå:
vise
Artikkelside
vise til rette/rettes
Tyding og bruk
Sjå:
rett
irettesetje
Døme
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
Døme
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
lovleg
eller
rettkome krav
Døme
politiske rettar
;
krevje retten sin
;
stå på retten sin
;
alle har same rett til arbeid
;
vere i sin gode rett
;
ta seg rett til
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
røysterett
vederlag
Døme
gjere rett for maten
rettferd
Døme
med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
få rett i noko
;
gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar
og liknande
;
rettsleg vedtak
Døme
lov og rett
;
offentleg rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Døme
møte i retten
;
saka kjem for retten
;
retten er sett
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhøyrsrett
høgsterett
Faste uttrykk
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
gjere rett og skil
gjere jobben sin, fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
vise
3
III
visa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vísa
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
Tyding og bruk
la nokon sjå
;
peike ut
;
syne
(
2
II
, 1)
Døme
ho viste meg arbeidsplassen sin
;
vise billetten
;
vise vegen
;
vise korleis det skal gjerast
;
vise tenner
–
sjå
tann
(1)
;
klokka viser seks
;
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikkje vist seg på fleire dagar
vere å sjå
spora viser igjen
;
like å vise seg
–
òg: kjekke seg
;
vis deg som ein mann
–
stram deg opp
;
det viste seg å vere rett
;
skrammene vistest mest ikkje
;
vise fram
;
vise omkring, rundt
;
vise til brevet, søknaden
;
vise tilbake skuldingane
sende av stad, bort
Døme
vise nokon til ein god lækjar
gje prov for
;
syne
(
2
II
, 2)
Døme
vise kva ein duger til
;
vise deltaking, takksemd, tillit
;
vise interesse
Faste uttrykk
vise bort
by å gå bort, ut; utvise
vise døra
kaste (nokon) ut, be forsvinne
vise til rette
rettleie
;
òg:
irettesetje
vise tilbake på
peike tilbake på
Artikkelside
undervise
undervisa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘vise til rette’
Tyding og bruk
drive opplæring (av), gje kunnskap (til), lære, instruere, dosere
Døme
undervise elevane
;
undervise i fysikk
Artikkelside
eskorte
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
mellomalderlatin
excorrigere
‘følgje, vise til rette’
Tyding og bruk
følgje av personar, køyretøy eller liknande som følgjer med nokon under transport for å verne eller ære dei
;
væpna følgje
;
æresvakt
(1)
Døme
kongeleg eskorte
;
dei hadde med to politibilar som eskorte
(person som tilbyr) sosialt samvær eller seksuelle tenester mot betaling
Døme
arbeide som eskorte
;
utføre tenester som massasje og eskorte
Artikkelside