Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
355 treff
Nynorskordboka
355
oppslagsord
viktig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
vektig
Tyding og bruk
som har mykje å seie
;
vektig
Døme
ei viktig avgjerd, melding
;
alt er ikkje like viktig
;
rett stell er viktig
sjølvgod
,
innbilsk
Artikkelside
telje
telja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
telja
Tyding og bruk
slå fast eller registrere kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike
eller
nemne)
Døme
telje bøkene i hylla
;
vi talde røystene i valet
;
ho talde kor mange som var i rommet
;
eg tel seks store båtar
nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
Døme
telje til ti
;
telje takta
halde tal på
;
halde rekning med
Døme
telje trafikken på riksvegen
;
telje dagane til jul
ha vekt eller verdi
;
vere viktig
;
gjelde
Døme
gjere ein innsats som tel
;
her er det berre makta som tel
;
det er berre det siste resultatet som tel
omfatte
;
vere på
Døme
flokken tel sju dyr
Faste uttrykk
telje med
bli rekna med
;
bli tillagd vekt
;
vere av verdi
telje med i kulturlivet
telje opp
få tal på
;
rekne opp
ho talde opp pengane frå loddsalet
telje over
telje for å kontrollere
;
rekne over
telje på knappane
vere i villreie om kva ein skal velje
telje sauer
(fåfengt) forsøkje å få sove (ved å telje imaginære sauer)
Artikkelside
gittercelle
,
gitterselle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
fleirtal
:
celler
i
tinninglappen
i hjernen som er viktig for stadsansen og evna til å orientere seg
Døme
gittercellene teiknar eit mentalt kart for oss
;
oppdaginga av gittercellene førte til Nobel-prisen i 2014
Artikkelside
søyle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
loddrett, frittståande
stolpe
(
1
I
, 1)
, oftast av rund eller kantete stein, med berande eller dekorativ funksjon
;
pilar
,
sule
(
1
I)
Døme
taket kvilte på søyler
;
eit gresk tempel med doriske søyler
noko som liknar ei
søyle
(
1
I
, 1)
Døme
røyken stod som ei søyle
;
lage eit diagram med søyler
som etterledd i ord som
ryggsøyle
vassøyle
i
overført tyding
: viktig del av noko
;
berande kraft, sentral skikkelse
Døme
han er ei søyle i det lokale kulturlivet
Artikkelside
skit au
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
pytt
(
2
II)
,
la gå
(2)
;
Sjå:
skit
Døme
skit au, vaske kan vi gjere i morgon
Artikkelside
skit la gå
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
det får bli slik
;
Sjå:
skit
Døme
skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
Artikkelside
skit
1
I
,
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skítr
;
jamfør
skite
(
2
II)
Tyding og bruk
avføring
(2)
eller ekskrement frå menneske eller dyr
;
bæsj
,
drit
(
1
I
, 1)
,
lort
(1)
Døme
æsj! Eg tråkka i ein skit!
som etterledd i ord som
kuskit
søle, møk
;
gjørme
Døme
vask skiten av hendene
;
bilen hadde skit langt oppover vindauga
verdilaus ting
;
skrap
(2)
,
rask
(
1
I
, 2)
Døme
denne bilen er berre
skiten
;
huset er fullt av skit
person ein ikkje likar
;
drit
(
1
I
, 4)
,
dritsekk
Døme
eksen hans er ein skit
Faste uttrykk
heile skiten
alt saman
han gløymde heile skiten
ikkje verd ein skit
ikkje vere verd noko
denne bilen er ikkje verd ein skit
kaste skit på
omtale nokon på ein ufin måte
la skiten gro
vaske sjeldan eller aldri
;
forsøme reinhaldet
prate skit
snakke utan eit klart tema
;
snakke om
alt og ingenting
vi drakk øl og prata skit hele kvelden
same skiten
same dårlege ting, sak eller greie
republikanarar eller demokratar er same skiten
;
dagane var alle same skiten
skit au
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
pytt
(
2
II)
,
la gå
(2)
skit au, vaske kan vi gjere i morgon
skit la gå
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
det får bli slik
skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
skit og kanel
dårleg og godt
dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel
Artikkelside
skismurning
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smurning som kan brukast for at
ski
(1)
skal gli og feste godt og ikkje gleppe
Døme
det er viktig å velje rett skismurning
Artikkelside
ha noko å seie
Tyding og bruk
ha innverknad, vere viktig
;
Sjå:
seie
Døme
alder har ikkje noko å seie i denne samanhengen
;
det er ho som har noko å seie i denne bygda
Artikkelside
siger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sigr
Tyding og bruk
det å vinne i ei tevling, ein kamp, krig, eit val
eller liknande
Døme
laget tok ein viktig siger
;
ho vann sigeren over motstandaren
;
tre strake sigrar
det at ei sak, ein plan
eller liknande
får suksess
Døme
vedtaket er ein stor siger for kvinnene
;
kjempe ei sak fram til siger
Faste uttrykk
gå av med sigeren
vinne
gå frå siger til siger
vinne gjentekne gonger
ta heim sigeren
vinne
ta sigeren på forskot
erklære seg som vinnar før tevlinga er over
sjølv om dei er gode, kan dei ikkje ta sigeren på forskot
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 36
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100