Avansert søk

16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

vigsel

substantiv hankjønn

vigsle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vígsla; av vie

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg (1) handling som går ut på at noko blir helga, lyst heilagt, til dømes eit ekteskap, ei ny kyrkje
  2. seremoni ved borgarleg stifting av ekteskap
  3. Døme
    • vigsel av nybrua

-sel 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv i hankjønn, særleg av verbstammer;
jamfør -sle;
i ord som lengsel og vigsel

prest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prestr; same opphav som presbyter

Tyding og bruk

  1. person med teologisk utdanning og vigsel til å gjere teneste i ein kyrkjelyd
  2. person som står for seremoniar og kultushandlingar i eit religiøst samfunn

Faste uttrykk

  • gå for presten
    gå til konfirmantundervisning
  • når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
    når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode

papirlaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje har gyldige legitimasjons- eller identifikasjonspapir
    Døme
    • papirlause flyktningar
    • brukt som substantiv:
      • vi treng eit helsetilbod til dei papirlause
  2. som ikkje nyttar papir, men heller ulike digitale løysingar
    Døme
    • det papirlause kontoret er enno berre ein draum

Faste uttrykk

kyrkjeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller skjer i kyrkja
    Døme
    • dåpen er ei kyrkjeleg handling;
    • kyrkjeleg vigsel
  2. som gjeld aktivitetar i kyrkjelyden
    Døme
    • kyrkjeleg arbeid

Faste uttrykk

  • kyrkjeleg fellesråd
    kommunalt forvaltingsorgan som administrerer den kyrkjelege verksemda i ein kommune

ekteskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samliv mellom to personar, bygd på rettsleg bindande avtale med offentleg status;
Døme
  • inngå ekteskap;
  • leve i ekteskap;
  • begge hadde tidlegare ekteskap bak seg

Faste uttrykk

  • bryte ekteskapet
    vere utru
  • løyse opp ekteskapet
  • papirlaust ekteskap
    avtalt samliv utan vigsel;
    sambuarforhold

borgarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er tilhengjar av ein konservativ, liberal eller kristeleg ideologi;
    ikkje-sosialistisk
    Døme
    • dei borgarlege partia;
    • borgarleg regjering
    • brukt som adverb
      • røyste borgarleg
  2. som ikkje er kyrkjeleg eller religiøs;
    Døme
    • borgarleg vigsel
    • som adverb
      • dei gifte seg borgarleg
  3. som gjeld, har med borgarklassa å gjere;
    som er særmerkt for mellomklassa sine normer
  4. som vedkjem eller er særmerkt for ein statsborgar;
    Døme
    • borgarlege rettar
  5. Døme
    • den borgarlege straffelova
  6. ikkje adeleg eller kongeleg
    Døme
    • borgarleg ektefelle
    • som adverb
      • prinsessa gifte seg borgarleg

Faste uttrykk

  • borgarleg moral
    tilsynelatande lytefri moral

papirlaust ekteskap

Tyding og bruk

avtalt samliv utan vigsel;

vigsle

vigsla

verb

Opphav

av vigsel

Tyding og bruk

Døme
  • vigsle vatnet mot trollskap;
  • vigsle nykyrkja

vigselmann, vigslemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

embetsmann som står for borgarleg vigsel