Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

verjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som verjar (II verje), forsvarer;
Artikkelside

verje 2

verja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt verja

Tyding og bruk

halde fri, varne
Døme
  • verje landet;
  • verje hus og heim;
  • verje sine eigne interesser;
  • verje seg og sine;
  • moloen ver hamna mot havet
Artikkelside

protektor

substantiv hankjønn

Uttale

protekˊtor, i fleirtal protekˊtorar; protektoˊrar

Tyding og bruk

  1. vernar, verjar, velgjerar
  2. om eldre forhold: riksforstandar
Artikkelside

elrokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rokke (1 som jaktar og verjar seg med elektriske støytar
Artikkelside

-vær

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -veri, fleirtal -verjar; av verje (2

Tyding og bruk

person som er frå den staden førsteleddet nemner; til dømes i lomvær og vagvær
Artikkelside

vord 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫrðr; truleg samanheng med varde (3 og vare (3

Tyding og bruk

  1. usynleg følgje, vardøger, verjeånd;
    Døme
    • gardvord;
    • kvar manns vord eller følgje
  2. måte å te seg på
    Døme
    • ho har god vord med seg
  3. tynn og bleik person;
Artikkelside

engel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt engill, av gresk angelos ‘bodberar’; jamfør evangelium

Tyding og bruk

  1. himmelsk vesen som tener Gud
    Døme
    • Guds engel;
    • engelen Gabriel
  2. person som kjem til og bergar noko eller nokon;
    Døme
    • ein reddande engel
  3. uvanleg snill og tolmodig person
    Døme
    • å, du er ein engel
  4. vesen som tener djevelen
    Døme
    • ein Satans engel
Artikkelside