Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

s-verb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i nynorsk: tidlegare sideform av st-verb
  2. i bokmål: verbform som ein får ved å leggje ‘-s’ til stammen av eit verb, til dømes ‘undres’ av ‘undre’;

perfektum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘fullført’

Tyding og bruk

verbalkategori som uttrykkjer at ei handling er avslutta på eit tidspunkt før sjølve ytringa
Døme
  • 'har sagt' er perfektum av 'seie'

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    1. verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
      • i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    2. brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’

passiv 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av pati ‘lide’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er med på eller grip inn i noko
    Døme
    • han påstår at regjeringa er passiv;
    • dei nektar å sitje passive og sjå på
  2. om verbform: som uttrykkjer at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlinga;
    til skilnad frå aktiv (2, 2)
    Døme
    • passiv form av verbet

Faste uttrykk

  • passiv motstand
    motstand som går ut på å nekte samarbeid; sivil ulydnad
  • passiv røyking
    det å ande inn tobakksrøyk utan å røykje sjølv i rom der andre røykjer
  • passivt ordforråd
    ord ein skjønar, men ikkje bruker

partisipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin participium, av particeps ‘som tek del i’

Tyding og bruk

form av verb som blir brukt etter hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ eller som blir brukt adjektiv
Døme
  • partisipp kan vere etterledd i samansetningar, til dømes ‘sjukmeld’ og ‘frittgåande’

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    1. verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
      • i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    2. brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’
  • presens partisipp
    1. infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    2. brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’

genus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘slekt, kjønn, art’

Tyding og bruk

  1. i biologi: slekt (3)
  2. i språkvitskap: grammatisk kjønn for substantiv, adjektiv og pronomen
  3. i språkvitskap: kategori av verbform
    Døme
    • genus for verb er aktiv, passiv og medium

Faste uttrykk

  • genus commune
    felleskjønn
  • genus verbi
    kvar av verbalkategoriane aktiv, passiv og medium

st-verb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i nynorsk: verbform som ein får med å leggje ‘-(a)st’ til stamma av eit verb, til dømes ‘synast’ av ‘syne’ og ‘slåst’ av ‘slå’;

perfektum partisipp

Tyding og bruk

  1. verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
    Døme
    • i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
  2. brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’

aspekt

substantiv inkjekjønn

Uttale

aspekˊt

Opphav

av latin aspectus ‘syn’, perfektum partisipp av adspicere ‘sjå på’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei sak med mange aspekt
  2. i astronomi: innbyrdes stode mellom himmellekamane
  3. i fleirtal: varsel, merke etter aspekta på himmelen
  4. i språkvitskap: grammatisk kategori eller verbform som markerer korleis ei handling går føre seg, særleg med omsyn til utstrekning i tid;
    jamfør aksjonsart