Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

venleik

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vænleiki, -leikr

Tyding og bruk

det å vere ven (2;
Døme
  • kjend for venleiken sin;
  • våren i all sin venleik

kallipasta

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk kallos ‘venleik’ og pasta

Tyding og bruk

gipsmasse sett inn med stearin

kalligrafere

kalligrafera

verb

Opphav

av gresk kallos ‘venleik’ og graphein ‘skrive’

Tyding og bruk

kalligraf

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av kallos ‘venleik’ og graphein ‘skrive’; jamfør kalligrafere

Tyding og bruk

person som skriv skjønnskrift (1)

fagerleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fagerdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gratie

substantiv hokjønn

Uttale

graˊtsie

Opphav

av latin gratia; jamfør gratulere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • føre seg med gratie
  2. i romersk mytologi: kvar av tre gudinner for venleik, ynde og glede
    Døme
    • dei tre gratiene

gudinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinneleg gud
Døme
  • Venus var gudinna for venleik og kjærleik;
  • syngje som ei gudinne

skjønnheit

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet skjønn (2

Tyding og bruk

  1. vakker person, særleg kvinne

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

  1. person ein har godhug for;
    særs god kjenning
    Døme
    • barndomsven;
    • omgangsven;
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • vere (ein) god ven med, til nokon;
    • møte slekt og vener;
    • bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
    • bli vener igjen etter ei usemje;
    • skilje mellom ven og fiende
    • i tiltale:
      • god dag, gamle ven!
    • i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
      • den går ikkje, venen min
  2. Døme
    • få seg ein ny ven
  3. særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
  4. i litterært mål: elskar (1), dyrkar
    Døme
    • barneven;
    • bokven;
    • ein sann ven av gode historier