vendepunkt
substantiv inkjekjønn
Tyding og bruk
- i matematikk: midtpunkt i ei S-forma kurve
- i overført tyding: (tids)punkt der noko viser ei klar endring
Døme
- eit vendepunkt i livet;
- 1814 er eit vendepunkt i norsk historie;
- romanen har fleire overraskande vendepunkt