Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
4 treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
vend
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
vende
(
3
III)
Tyding og bruk
vende
(
1
I)
,
vending
(2)
Døme
bere alt utstyret i ei vend
snunad
,
omskifte
Døme
ei vend i krigen
(melodi til ei) verselinje
Døme
eg kan berre første venda
skrålinje eller rettside på vove tøy
Artikkelside
vende
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
vende
(
3
III)
Tyding og bruk
gonge eller tur fram og tilbake
;
vending
(2)
,
runde
(
1
I
, 2)
Døme
gjere ei vende til byen
;
bere lasset i tre vender
;
få med alt i ei vende
Artikkelside
vender
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vindr, vendr
Tyding og bruk
person av eit vestslavisk folk som i mellomalderen budde langs austersjøkysten av Tyskland
Artikkelside
tvenn
,
tvinn
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tvennr, tvinnr
;
samanheng
med
tvi-
Tyding og bruk
dobbel
;
særleg
i
fleirtal
:
to
(
3
III)
Døme
gjere noko
tvenne
gonger
el.
gongene
;
det tok seg opp att
tvenne
vender
el.
vendene
–
to gonger
Artikkelside