Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

velvilje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vilje til å hjelpe eller til å gjere andre til lags;
Døme
  • bli møtt med velvilje overalt;
  • sjå med velvilje på ei sak
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    bry seg om;
    ha sans for
    • ha øyre for musikk
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

gå/kome til møtes

Tyding og bruk

vise velvilje;
Sjå: møte
Døme
  • vi tek sikte på å kome til møtes under forhandlingane;
  • det er umogleg å gå til møtes med dei
Artikkelside

ta imot med opne armar

Tyding og bruk

ta imot med velvilje og glede;
Sjå: arm, open
Artikkelside

leve på nåde

Tyding og bruk

vere avhengig av velvilje frå andre;
Sjå: nåde
Artikkelside

oppvurdere

oppvurdera

verb

Opphav

jamfør vurdere

Tyding og bruk

  1. verdsetje noko høgare
    Døme
    • oppvurdere prisen på fast eigedom
  2. sjå på med større forståing og velvilje
    Døme
    • oppvurdere samfunnsinnsatsen til kvinnene
Artikkelside

godauga, godauge

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

venleg eller kjærleg blikk;
i fleirtal: blide auge, velvilje, godhug
Døme
  • gje nokon godauga;
  • ha godauga til nokon
Artikkelside

friarferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: ferd for å fri (4, 1) til nokon
  2. i overført tyding: innsats for å skaffe seg alliansar eller få velvilje;
    jamfør fri (4, 2)
    Døme
    • museet er på friarferd for å skaffe pengar
Artikkelside

velvillig, velviljug

adjektiv

Opphav

norrønt velviljugr

Tyding og bruk

full av velvilje;
med velvilje
Døme
  • stille seg velviljug til noko;
  • prente opp att noko med velviljug løyve frå forfattaren
Artikkelside

stemme 2

stemma

verb

Opphav

av stemme (1

Tyding og bruk

  1. i uttrykk
  2. Døme
    • stemme gitaren
  3. få i eit visst huglynne;
    Døme
    • situasjonen stemmer til alvor
    • i perfektum partisipp:
      • vere venleg stemd mot – like; sjå med velvilje på
  4. uttale ein språklyd med svingande røystband;
    gjere klangfør;
    i perfektum partisipp:
    Døme
    • b, d og g er stemde lydar og p, t og k er dei tilsvarande ustemde
  5. vere i samsvar med;
    vere rett;
    Døme
    • det du seier, stemmer ikkje;
    • reknestykket stemmer;
    • måla stemmer ikkje

Faste uttrykk

  • stemme i
    setje i med (å syngje eller spele)
  • stemme tonen ned
    dempe seg
  • vere stemd for
    ha hug til;
    føretrekkje
Artikkelside
Side 1 av 3