Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vektsystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

system av einingar som ein bruker for å uttrykkje resultatet av ei veging

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vekt; frå lågtysk

Tyding og bruk

kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
tyngd (1)
Døme
- gå opp i vekt;
- selje fisk etter vekt;
- bere vekta av noko;
- leggje vekta si på senga;
- fordele vekta på båe sider av båten;
- flytte vekta over på det andre beinet
- - eigenvekt
  - fødselsvekt
  - kroppsvekt
  - nettovekt
  - slaktevekt
i overført tyding: kjenslemessig byrd;
tyngd (4)
Døme
- slite under vekta av ansvaret;
- kjenne vekta av eit langt liv
vektsystem
Døme
- bruke titalssystemet i mål og vekt
så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
Døme
- ei vekt smør
reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
Døme
- leggje noko på vekta;
- bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
- - badevekt
  - fjørvekt
  - skålvekt
gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
Døme
- trene med vekter;
- lyfte vekter
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
Døme
- han er vekt
i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar
- - bantamvekt
  - cruiservekt
  - flugevekt
  - lettvekt
  - tungvekt

Faste uttrykk

i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt;
prisen på matpoteter i laus vekt
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
partiet legg vekt på økonomisk likskap

vekteining

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grunneining i eit vektsystem

Døme

i det metriske systemet er vekteininga gram