Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

veike 3, veikje 2

veika, veikja

verb

Opphav

norrønt veikja ‘bøye’

Tyding og bruk

gjere veik (2, veikare
Døme
  • sjukdom veiker kroppen;
  • tvilsame døme veiker framstillinga

veike 1, veikje 1

substantiv hokjønn

Opphav

av våk (2

Tyding og bruk

brodd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt broddr

Tyding og bruk

  1. spiss tapp, odd, pigg
    Døme
    • brodden på ein skistav
  2. metallplate med piggar på til å feste under skoa på glatt føre
    Døme
    • gå med broddar
  3. kvass stikkereiskap hos somme dyr, særleg insekt
    Døme
    • bier og kvefs har brodd
  4. i overført tyding: noko som verkar sårande, smertefullt eller provoserande;
    skarp og kritisk bodskap
    Døme
    • eit slagord med brodd;
    • filmen har brodd mot rasisme;
    • kunst utan brodd
  5. skarp, spiss utvekst i enden av blad;
    spire (1, 1) (på korn)

Faste uttrykk

  • i brodden for
    i leiinga av;
    i spissen for
    • ho stod i brodden for rørsla;
    • dei gjekk i brodden for meir forsking;
    • han stilte seg i brodden for eit opprør
  • ta brodden av
    veikje verknaden av;
    mildne
    • ta brodden av kritikken

arme 2

arma

verb

Opphav

av arm (2

Tyding og bruk

gjere maktlaus;
veikje, trøytte (ut)
Døme
  • krafttaket arma han så han svimra

Faste uttrykk

  • arme ut
    gjere fattig
    • arme ut folket

svekkje, svekke

svekkja, svekka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med svak

Tyding og bruk

gjere svak;
Døme
  • sjukdomen har svekt henne;
  • dei svekte stoda si;
  • svekkje det gode førstegongsinntrykket
  • brukt som adjektiv:
    • ha svekt syn

sløve

sløva

verb

Opphav

av sløv

Tyding og bruk

  1. gjere ukvass
    Døme
    • sløve knivsegga
  2. gjere svak;
    gjere likesæl;
    Døme
    • medisinen sløva meg ned
  3. vere uverksam
    Døme
    • dei hadde sløva heile dagen

ta brodden av

Tyding og bruk

veikje verknaden av;
mildne;
Sjå: brodd
Døme
  • ta brodden av kritikken

veiking 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avkrefte

avkrefta

verb

Opphav

frå bokmål; jamfør kraft (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjukdomen avkrefta henne
    • brukt som adjektiv
      • ein bleik og avkrefta mann
  2. Døme
    • avkrefte ein påstand;
    • legen avkrefta mistanken om alvorleg sjukdom

rokke 2

rokka

verb

Opphav

samanheng med rykkje (1

Tyding og bruk

  1. rikke, rugge (2), flytte på
    Døme
    • rokke ved grunnfjellet og få jorda til å skjelve
  2. i overført tyding: grave grunnen under, bryte ned, veikje
    Døme
    • rokke ved gamle sanningar