Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 78 oppslagsord

vedtak

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tak (2

Tyding og bruk

  1. avgjerd (teken ved avrøysting);
    fråsegn der ei avgjerd blir fastslått
    Døme
    • gjere vedtak om noko;
    • gjere eit samrøystes vedtak;
    • bindande vedtak;
    • etter vedtak i kommunestyret
  2. i jus: rettsavgjerd som ikkje er dom

vedta, vedtake

vedtaka

verb

Tyding og bruk

  1. gjere eit vedtak, avgjere, fastsetje
    Døme
    • vedta eit framlegg med stort fleirtal;
    • vedta å utsetje å saka
  2. Døme
    • vedta eit førelegg

Faste uttrykk

  • opplese og vedteke
    ei vanleg oppfatning

reservere seg

Tyding og bruk

ta atterhald;
seie frå at ein har ei avvikande meining;
Sjå: reservere
Døme
  • reservere seg mot eit vedtak

resolusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør resolvere

Tyding og bruk

  1. fellesfråsegn frå ein møtelyd
    Døme
    • vedta ein resolusjon
  2. vedtak gjort (av Kongen) i statsråd
    Døme
    • kongeleg resolusjon

reservere

reservera

verb

Opphav

frå latin, av re- og servare ‘ta vare på’

Tyding og bruk

sikre, halde av
Døme
  • reservere plass
  • brukt som adjektiv:
    • det er reserverte sete på toget

Faste uttrykk

  • reservere seg
    ta atterhald;
    seie frå at ein har ei avvikande meining
    • reservere seg mot eit vedtak

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

prinsippvedtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vedtak som gjeld prinsippa for noko

plebisitt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av latin plebs ‘allmuge’ og scitum ‘vedtak’

Tyding og bruk

folkerøysting om eit vedtak som er gjort av høgare styresmakt;
jamfør referendum
Døme
  • unionsrøystinga var ein plebisitt

lovleg 1

adjektiv

Opphav

norrønt lǫgligr; av lov (1

Tyding og bruk

  1. som er i samsvar med lova;
    tillaten
    Døme
    • eit lovleg vedtak;
    • det er ikkje lovleg å ha med seg hund inn i landet;
    • bruke alle lovlege middel
  2. Døme
    • lovleg forfall

Faste uttrykk

  • i lovleg ærend
    • i embets medfør
    • utan lumske planar
      • vere ute i lovleg ærend

lovstridig

adjektiv

Opphav

av lov (1

Tyding og bruk

ikkje i samsvar med lova;
Døme
  • eit lovstridig vedtak