Avansert søk

44 treff

Nynorskordboka 44 oppslagsord

varsle

varsla

verb

Opphav

av varsel

Tyding og bruk

  1. informere om fare, lovbrot eller liknande;
    Døme
    • varsle politiet;
    • dei varslar om passerande tog med lyssignal;
    • han varsla om mobbing;
    • det vart varsla om glatte vegar;
    • hunden varslar
  2. gje melding om noko som skal skje
    Døme
    • varsle streik frå måndag;
    • tromma varslar at no kjem noko nytt;
    • det er varsla kuling
  3. vere teikn på;
    Døme
    • den gamle trua at uglar varslar død

varsellampe

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. lampe som blir brukt til å varsle om fare eller noko anna ein bør vere merksam på
    Døme
    • varsellampene fekk hindra bilistar i å køyre inn i tunnelen
  2. i overført tyding: teikn på at noko uynskt kjem til å skje
    Døme
    • omsetningssvikt har fått varsellampene til å blinke

varslingsplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt til å varsle (1) om noko
Døme
  • tilsette ved skulen har varslingsplikt dersom dei får kunnskap om mobbing

varslar

substantiv hankjønn

Opphav

av varsle

Tyding og bruk

  1. sporvefugl i varslarfamilien med krumt nebb, som lever av insekt, fuglar og små pattedyr;
    Lanius excubitor
  2. person som melder frå om ulovlege eller kritikkverdige tilhøve
    Døme
    • kontrollutvalet har hatt møte med varslarane som sendte inn meldinga om kritikkverdige tilhøve

varseltrekant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. lysreflekterande, raud trekant som ein stiller opp for å varsle om noko som kan vere farlig for andre trafikantar, til dømes ein havarert bil
    Døme
    • alle bilar skal ha med varseltrekant
  2. illustrasjon av ein varseltrekant for å varsle om fare eller noko ein bør vere merksam på
    Døme
    • moglege biverknader av medisinen er avmerkte med varseltrekant på emballasjen

varselklokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. klokke som ringjer for å varsle om fare eller liknande
    Døme
    • varselklokka på omnen ringjer når egga er kokte
  2. i overført tyding: varsel om at ein bør vere merksam på noko
    Døme
    • ein påstand som fekk varselklokkene til å ringje

varde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt varði; samanheng med var (3

Tyding og bruk

  1. oppreist stein eller stabel med steinar som merkjer av ein fjelltopp, sti eller liknande
    Døme
    • følgje vardane innover vidda
  2. om eldre forhold: bål som vart kveikt på fjelltoppar for å varsle om fiendar;

ekstremvêrvarsel, ekstremvervarsel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vêrvarsel som blir sendt ut for å varsle om ekstremvêr;
Døme
  • meteorologane vurderer å sende ut ekstremvêrvarsel

ekstremvarsel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vêrvarsel som blir sendt ut for å varsle om ekstremvêr;
Døme
  • det kom ekstremvarsel om uvêret

vekkjarur, vekkarur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

klokke (1, 2) med mekanisme som kan stillast inn til å varsle på ei viss tid;