Avansert søk

39 treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

varsle

varsla

verb

Opphav

av varsel

Tyding og bruk

  1. informere om fare, lovbrot eller liknande;
    Døme
    • varsle politiet;
    • dei varslar med lyssignal;
    • han varsla om mobbing;
    • det vart varsla om glatte vegar;
    • hunden varslar
  2. gje melding om noko som skal skje
    Døme
    • varsle streik frå måndag;
    • tromma varslar at no kjem noko nytt;
    • det er varsla kuling
  3. vere teikn på;
    Døme
    • den gamle trua at uglar varslar død

varslingssystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

system for å kunne varsle om noko

vare 3

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vara; samanheng med var (3

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • vare seg
    vere varsam

terskel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þresk(j)ǫldr

Tyding og bruk

  1. tverrtre som dannar botn i ein dørkarm;
    Døme
    • opne døra og stige over terskelen
  2. naturleg høgd under vatn, til dømes i ein fjord;
    jamfør terskelfjord
  3. i overført tyding: hindring eller grense som må overstigast før noko kan skje
    Døme
    • minske terskelen for intern kritikk;
    • ha høg terskel for å be om hjelp;
    • det må vere ein låg terskel for å varsle
  4. minste påverknad på eit sanseorgan som må til for å få til ein reaksjon

Faste uttrykk

  • kome over terskelen
    overvinne motførestillingar
    • kome over terskelen og melde seg på eit kurs
  • stå på terskelen til
    stå ved byrjinga av (noko)

seie

seia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt segja

Tyding og bruk

  1. bere fram i ord;
    Døme
    • sa du noko?
    • seie god natt, takk;
    • ho kan verkeleg få sagt detho er flink til å finne dei rette orda;
    • du seier nokodu er inne på noko;
    • om eg så må seieom eg kan ordleggje meg slik;
    • så å seie
  2. gje ei fråsegn om;
    Døme
    • kva seier du til det?
    • seie det ein meiner;
    • kva vil folk seie om deg;
    • eg kan ikkje seie eg liker dette;
    • ja, det kan du seiedet har du rett i;
    • du kan så seie;
    • seie seg samd i;
    • det seier seg sjølvdet er berrsynt, innlysande;
    • det er ikkje sagtdet er ikkje sikkert;
    • som sagt, så gjort
    • avtale (2, fastsetje
      • så seier vi 150 kr for arbeidet;
      • så seier vi det slik;
      • forfattaren seier i boka si at …;
      • seie (nokon) imot;
      • seie opp avisagjere slutt på tinginga
  3. Døme
    • folk seier han drikk;
    • sei meg, kva synest du?
    • ikkje seie det til nokon;
    • eg skal seie han kom snøgthan kom verkeleg snøgt;
    • den tala sa meg ingen tinggav meg ingenting;
    • seie det med blomar
    • spå (2
      • det gjekk som ho sa;
      • seie frå (om noko)
    • klage på
      • vi har ingenting å seie på henne;
      • seie til når ein skal kome
  4. Døme
    • gjer som eg seier!
  5. Døme
    • kva skal dette seie
  6. gje ein lyd som liknar eit ord
    Døme
    • kua seier mø;
    • pang! sa det

Faste uttrykk

  • det vil seie
    med andre ord;
    det inneber;
    forkorta dvs.
    • eg kan ikkje, det vil seie at du må dra;
    • vil det seie at du er usamd
  • ha noko å seie
    ha innverknad, vere viktig
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
  • seie av
    fortelje, melde;
    varsle noko
  • seie frå seg
    gje (munnleg) avkall på
    • eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
  • seie føre
    rettleie, lære;
    instruere
  • seie ja
    vere samd, godkjenne
  • seie på
    ha innvendingar mot;
    kritisere, utsetje på
    • kvaliteten var det ingenting å seie på;
    • ho hadde lite å seie på innsatsen;
    • denne oppgåva var det mykje å seie på!
  • stutt/kort sagt
    i samandrag;
    med få ord
    • stutt sagt er det ein dårleg idé;
    • vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre

rope

ropa

verb

Opphav

truleg frå tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Tyding og bruk

bruke sterk røyst, skrike, kalle;
varsle med visse ord
Døme
  • rope om hjelp;
  • rope hurra;
  • rope på nokon;
  • rope opp (namn, nummer på ei liste);
  • rope noko ut;
  • som ein roper i skogen, får ein svarsjå skog (1)

melde 3

melda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘forråde’

Tyding og bruk

  1. seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
    Døme
    • melde saka til lensmannen;
    • bli meld for ærekrenking
  2. gje til kjenne;
    gje beskjed om, varsle;
    kunngjere, rapportere
    Døme
    • kven kan eg melde?
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • avisene melder om nye kampar ved fronten;
    • har du noko nytt å melde ?
  3. Døme
    • kan du melde meg når du er komen heim?
  4. i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
    Døme
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gje ei (skriftleg) vurdering av;
    omtale offentleg
    Døme
    • melde nye bøker;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv
  • melde frå
    varsle
    • dei melde frå om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i eit lag;
    • dei melde klubben inn i forbundet
  • melde opp
    registrere for eksamen eller anna prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
  • melde på
    registrere som deltakar
    • ho melde seg på franskurset;
    • skiforbundet har meldt han på til løpet
  • melde seg
    • (møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
      • melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen;
      • melde seg til teneste;
      • det har meldt seg ni søkjarar
    • vise seg, kome
      • vanskane melder seg;
      • sjukdomen melde seg alt i barndomen
  • melde ut
    • seie opp medlemskap
      • ho melde seg ut av partiet;
      • dei vil melde landet ut av EU
    • ikkje lenger vere ein del av
      • du kan ikkje melde deg ut av samfunnet

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Døme
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Døme
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Døme
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Døme
    • ei pipe med utskore hovud

Faste uttrykk

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    • bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    • avrette i mengd
    • nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    • liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    • ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
    • dei nye opplysningane set saka på hovudet;
    • domen stilte saka på hovudet
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    • stå opp ned
    • vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

bod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt boð; samanheng med by (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sende bod etter nokon;
    • få eit tungt bod
  2. Døme
    • følgje dei boda som er gjevne;
    • dei ti boda;
    • det første bodet er å få finansieringa på plass
  3. det å by (2, 4), særleg i samband med auksjon;
    tilbod om ein viss pris
    Døme
    • gje bod på noko
  4. person som bringer brev, varer eller liknande
    Døme
    • vere eit bod for ein annan

Faste uttrykk

  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk