Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

vankunne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vankunni; av van- og kunne (

Tyding og bruk

mangel på kunnskap

Døme

gjere noko i vankunne

ukunne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mangel på kunne (;

dårleg kunnskap eller dugleik;

fåkunne, vankunne

uvitingskap, uvettingskap

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

vankunne, toskeskap, uvitigskap

kokettere

kokettera

verb

Tyding og bruk

te seg kokett;
flørte
Døme
- kokettere med læraren
prøve å gjere seg interessant
Døme
- kokettere med si eiga vankunne