Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

vankunne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vankunni; av van- og kunne (

Tyding og bruk

mangel, skort på kunnskap

Døme

gjere noko i vankunne

uvettingskap, uvitingskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

toskeskap;
vankunne
galskap, vill framferd

ukunne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skort på kunne (, dårleg kunnskap, fåkunne, vankunne

kokettere

kokettera

verb

Tyding og bruk

te seg kokett;
flørte
Døme
- kokettere med læraren
prøve å gjere seg interessant
Døme
- kokettere med si eiga vankunne