Artikkelside

Nynorskordboka

vankunne

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei vankunnevankunnavankunnervankunnene

Opphav

norrønt vankunni; av van- og kunne (1

Tyding og bruk

mangel, skort på kunnskap
Døme
  • gjere noko i vankunne