Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

vå 2

verb

Opphav

norrønt vá ‘laste, klandre’

Tyding og bruk

gjere uroleg

Faste uttrykk

  • vå seg
    fæle for noko
Artikkelside

vå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vá

Tyding og bruk

Artikkelside

walkover

substantiv hankjønn

Uttale

våˊkouve el. våˊkåver el. våkåˊver

Opphav

engelsk av walk ‘gå’ og over ‘over’, opphavleg om hesteveddeløp der berre éin ryttar møtte, og han for å vinne prisen måtte ri bana til endes i sjølvvalt tempo

Tyding og bruk

forkorta w.o.
  1. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag vinn utan å tevle fordi motstandaren ikkje stiller opp
  2. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag står over ein omgang i seriekonkurransar med ulikt tal på deltakarar
  3. det å bli vald utan motkandidat
Artikkelside

vå seg

Tyding og bruk

fæle for noko;
Sjå: vå
Artikkelside

walkietalkie

substantiv hankjønn

Uttale

våˊkitåˊki

Opphav

engelsk av walk ‘gå’ og talk ‘snakke’

Tyding og bruk

transportabel radiotelefon med sendar og mottakar
Artikkelside

våverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med vå (1

Tyding og bruk

  2. noko som er reint overhendig
Artikkelside

våskøytt

adjektiv

Opphav

norrønt váskeytr; av vå (1

Tyding og bruk

som lett glepp eller mislykkast
Døme
  • det er så våskøytt med det
Artikkelside

vårkunn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt várkunn; av vå (1

Tyding og bruk

Artikkelside

våleg

adjektiv

Opphav

norrønt váligr; av vå (1

Tyding og bruk

Artikkelside

våhøv

adjektiv

Opphav

av vå (1

Tyding og bruk

som lett glepp eller mislykkast;
Døme
  • det er våhøvt med fisket
Artikkelside
Side 1 av 2