Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
109 treff
Nynorskordboka
109
oppslagsord
utsjånad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det som kan sjåast av noko
;
ytre
(
1
I)
Døme
utsjånaden på tingen
;
ha fin utsjånad
;
dei er like av utsjånad
;
ha utsjånaden med seg
;
døm ikkje etter utsjånaden!
Artikkelside
-id
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gresk
-eides
, av
eidos
‘utsjånad, form, likskap’
Tyding og bruk
suffiks
brukt i adjektiv frå gresk
;
i ord som
hybrid
(
2
II)
og
schizoid
Artikkelside
ulekker
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er
lekker
;
som er fråstøytande
til dømes
i smak, utsjånad eller framferd
;
ekkel
(1)
,
udelikat
,
ufyseleg
Døme
ulekre matretter
;
dei klaga på fyll og ulekker framferd
Artikkelside
ulasteleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje kan
lastast
(
2
II)
;
som ikkje kan kritiserast eller klandrast
;
uklanderleg
,
lytefri
;
skuldfri
(1)
,
syndefri
Døme
han snakkar
ulasteleg
fransk
;
ingen er
ulasteleg
;
ho er
ulasteleg
i den saka
særleg brukt om utsjånad eller klede: pen og ordentleg
;
i samsvar med regelverket
Døme
påkledninga var ulasteleg
Artikkelside
vakker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
same opphav som
norrønt
vakr
;
jamfør
vak
(
2
II)
Tyding og bruk
med særs tiltalande utsjånad
;
fager
,
ven
(
2
II)
,
pen
(1)
Døme
vere ung og vakker
;
eit vakkert barn
;
vere vakrare enn nokon gong
;
ho hadde eit vakkert andlet
;
du er det vakraste eg veit
;
ei vakker brur
;
måle eit vakkert bilete
som etterledd i ord som
bråvakker
bælvakker
smellvakker
med svært tiltalande eigenskapar
;
nydeleg
(3)
,
framifrå
(1)
Døme
i dag har vi vakkert vêr
;
det vart ein vakker dag
;
sjå ut over eit vakkert landskap
;
nyte den vakre utsikta
;
eit vakkert minne
brukt som adverb:
sjøen låg vakkert til
som gjer sterkt positivt inntrykk
;
gripande
,
rørande
(1)
Døme
spele eit vakkert musikkstykke
;
ei vakker historie
;
seie nokre vakre ord
brukt som adverb:
syngje vakkert
;
pianoet lyder vakkert
som vitnar om god moral
;
god
(10)
,
elskverdig
,
snill
(2)
Døme
ei vakker handling
;
det låg ein vakker tanke bak
Faste uttrykk
ein vakker dag
ein eller annan gong
;
før eller sidan
ein vakker dag skal vi få rydda garasjen
vel og vakkert
i god behald
;
velberga
katta kom seg vel og vakkert ned frå treet
Artikkelside
tape
2
II
tapa
verb
kløyvd infinitiv:
tapa
Vis bøying
Opphav
norrønt
tapa
Tyding og bruk
lide tap
;
miste
Døme
tape ein formue
;
tape på verksemda
;
sjåføren tapte kontrollen over bilen
brukt som adjektiv:
tapt inntekt
;
den tapte generasjonen
brukt som substantiv:
ta att det tapte
lide nederlag
;
bli slått
Døme
tape ein krig
;
spelet er tapt
brukt som adjektiv:
den tapande part
;
ei tapt sak
Faste uttrykk
det tapte paradiset
forvunnen eller tapt lykketilstand
gje tapt
gje opp, kome til kort
bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
gå tapt
gå til spille, bli borte
fleire menneskeliv gjekk tapt
ikkje vere tapt bak ei vogn
ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
ingenting å tape
ingen reell risiko eller konsekvens
vi har ingenting å tape på å prøve
slaget er tapt
sigeren eller målet er uoppnåeleg
innsjå at slaget er tapt
;
slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
tape på poeng
tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
tape seg
bli ringare i utsjånad eller kvalitet
;
falme
ho har tapt seg sidan sist
;
tape seg i verdi
bli (gradvis) borte
;
svinne bort
forelskinga tapar seg fort
;
minnet tapte seg med åra
tape terreng
miste makt, popularitet
eller liknande
regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
Artikkelside
flamboyant
adjektiv
Vis bøying
Uttale
flambåjan´t
Opphav
frå fransk, av
flamboyer
‘flamme, blusse’
Tyding og bruk
med prangande utsjånad
;
overdådig
,
ekstravagant
,
iaugefallande
Døme
hertuginna er kjend for å ha ein flamboyant stil
;
ha ei flamboyant framtoning
Artikkelside
pen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med fin og tiltalande utsjånad
;
velstelt
Døme
den penaste guten i klassa
;
ho vaks seg pen og tiltrekkjande
;
ta på seg ei pen jakke
;
vere rein og pen
;
den pene hagen
;
eg må ta på meg penare klede
om vêr: med opplett, lite vind og lite skyer
Døme
vente på pent vêr
aktverdig, respektabel
;
skikkeleg
(1)
Døme
bu i eit pent strøk
brukt som
adverb
:
te seg pent
rosande, venleg
Døme
få pen omtale
;
ein pen tanke
brukt som
adverb
:
snakke pent om nokon
varsam
;
roleg og kontrollert
Døme
pen køyring i rushtrafikken
brukt som
adverb
:
køyre pent
;
dei tok tapet pent
rikeleg
;
tilfredsstillande
;
bra, god
Døme
ei pen forteneste
;
ta ein pen eksamen
brukt som
adverb
: utan vilkår
Døme
ho vart pent nøydd til å gå
brukt som forsterkande
adverb
: særs, svært
Døme
dei gjorde pent lite for å stanse krigen
Artikkelside
vekst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vǫxtr
;
jamfør
vokster
Tyding og bruk
om menneske, dyr og planter: det å
vekse
(1)
;
det å bli større
;
vokster
(1)
som etterledd i ord som
cellevekst
det å bli større i tal eller omfang
;
vokster
(2)
Døme
eit område i
vekst
;
ei næring i sterk
vekst
;
veksten i bustadprisane
i
overført tyding
: det å bli meir erfaren og reflektert
;
utvikling
(2)
Døme
kunstnarisk vekst
;
personleg vekst
plante
(
1
I
, 1)
;
vegetasjon
;
vokster
(3)
Døme
levande vekstar
;
tre, buskar og andre vekstar
som etterledd i ord som
buskvekst
gjenvekst
storleik
(1)
;
skap
(
1
I)
,
utsjånad
;
vokster
(2)
Døme
han er stor av
vekst
;
vere liten av vekst
noko som har vakse fram
som etterledd i ord som
ettervekst
skjeggvekst
utvekst
Artikkelside
konge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
konungr
Tyding og bruk
mannleg statsoverhovud i eit monarki
;
hovding i ættesamfunn
Døme
Hans Majestet Kongen
;
bli konge etter far sin
;
bli krona til konge
som etterledd i ord som
arvekonge
frankarkonge
unionskonge
vikingkonge
i bunden form
eintal
: regjeringa
Døme
gjelde frå den tid Kongen fastset
herskar over eit (tenkt) rike
;
Gud, Kristus
Døme
han som er konge frå æve til æve
person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
Døme
kongen i norsk kulturliv
;
han var kongen i gata
som etterledd i ord som
aviskonge
skikonge
skyttarkonge
dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge
;
jamfør
kongeørn
Døme
løva er kongen over dyra
som etterledd i ord som
alkekonge
fuglekonge
sildekonge
i kortspel: nest høgaste kort, mellom
ess
(
2
II
, 1)
og
dame
(4)
Døme
ha konge og knekt på handa
i sjakk: viktigaste brikke
Døme
setje kongen matt
Faste uttrykk
i kongens klede
i soldatuniform
kongen på haugen
barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
i
overført tyding
: person som har overtaket eller er dominerande
ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år
;
seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
kongens kar
soldat
Kongens råd
regjeringa
skogens konge
elg
jakta på skogens konge var i gang
Artikkelside
1
2
3
…
11
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
11
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100