Avansert søk

Enkelt søk

Nynorskordboka 86 oppslagsord

universitet

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin universitas ‘heilskap, samskipnad (av lærarar og studentar)'; samanheng med univers

Tyding og bruk

institusjon for høgare undervisning og forsking i mange vitskapsgreiner
Døme
- studere på universitetet;
- ho studerte politikk ved eit fransk universitet
universitetsbygning
Døme
- gå gjennom universitetet

Artikkelside

utanlandslektor, utalandslektor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lektor som er tilsett (på åremål) for å undervise i norsk ved eit utanlandsk universitet

Artikkelside

utdanningsinstitusjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

institusjon (2), til dømes skule eller universitet, som gjev utdanning

Artikkelside

sendelektor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidlegare nemning for lektor som er tilsett (på åremål) for å undervise i norsk ved eit utanlandsk universitet;

utanlandslektor

Artikkelside

seminar

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘planteskule’, av semen ‘frø’, opphavleg ‘stad der ein legg ned (kunnskaps)frø’

Tyding og bruk

undervisningsform med vekt på praktiske øvingar og diskusjon
Døme
- halde seminar over grammatiske emne;
- undervisninga på faget er ei blanding av førelesingar, seminar og gruppearbeid
møte med faglege innlegg og diskusjonar
Døme
- reise på seminar med jobben
presteskule i den romersk-katolske kyrkja
avdeling for praktiske øvingar ved universitet og høgskular
Døme
- praktisk-pedagogisk seminar;
- praktisk-teologisk seminar
eldre nemning for skule som utdannar lærarar

Artikkelside

semesteravgift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avgift som ein må betale kvart halvår, særleg brukt om avgift som studentar ved universitet og høgskular betaler

Artikkelside

semester

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (cursus) semestris ‘(periode på) seks månader’

Tyding og bruk

periode på eit halvt år, særleg brukt om undervisning på universitet og skular

Døme

studentane hadde eksamen kvart semester

- haustsemester
- vårsemester

Artikkelside

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

lærdom;
innsikt
Døme
- han har stor kunnskap om tilhøva;
- ha gode kunnskapar i språk
- - allmennkunnskap
  - bransjekunnskap
  - samfunnskunnskap
kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

kunnskapens høgborg
stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
kunnskapens tre
- treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
  kunnskapstreet
- kunnskap, lærdom
taus kunnskap
kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring

Artikkelside

førebuande

adjektiv

Tyding og bruk

som førebur eller innleier

Døme

førebuande drøftingar;
det må gjerast førebuande arbeid

Faste uttrykk

førebuande prøver
om eldre forhold: prøver ved universitet som ein måtte ha avlagt før ein kunne gå opp til andre universitetseksamenar;
jamfør examen facultatum og examen philosophicum
førebuande statsråd
regjeringsmøte før ordinært statsråd hos kongen

Artikkelside

opptak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å ta opp nokon til eit studium, ei foreining eller anna;
opptaking (1)
Døme
- opptaket av studentar ved eit universitet
det å ta opp i seg
Døme
- opptaket av næringsstoff i planter
det å ta på seg noko, til dømes lån
Døme
- opptak av lån til investeringar
innspeling eller registrering av lyd, bilete og liknande
Døme
- opptaket av ein film;
- opptak frå ein konsert
- - filmopptak
  - lydbandopptak

Faste uttrykk

gjere opptak til
ta initiativet til
gjere opptak til eit samarbeid;
dei gjorde opptaket til nye verksemder

Artikkelside

Resultater per side: