Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
4 treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
uniformere
uniformera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
kle i
uniform
(
1
I)
Døme
offiseren var uniformert
brukt som adjektiv:
uniformerte vakter
presse inn i same mønster
;
einsretta
Døme
uniformere samfunnet
brukt som adjektiv:
uniformerte synspunkt
Artikkelside
musikkorps
,
musikk-korps
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument
;
brassband
,
janitsjarorkester
Artikkelside
korps
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
corpus
‘kropp’, opphavleg ‘heilskap’
;
jamfør
korpus
(
2
II)
Tyding og bruk
militær avdeling med særskild oppgåve
gruppe personar med felles arbeidsoppgåver
som etterledd i ord som
diplomatkorps
hjelpekorps
teljekorps
(uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument
;
musikkorps
;
janitsjarorkester
,
brassband
Døme
ho spelar kornett i korpset
Artikkelside
trafikkpoliti
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uniformert politi som har oppsyn med den køyrande og gåande
trafikken
Artikkelside