Nynorskordboka
uniformere
uniformera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å uniformeraå uniformere | uniformerer | uniformerte | har uniformert | uniformer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| uniformert + substantiv | uniformert + substantiv | den/det uniformerte + substantiv | uniformerte + substantiv | uniformerande |
Tyding og bruk
- kle i uniform (1;særleg i perfektum partisipp:
Døme
- uniformerte vakter, musikantar
- gjere uniform (2, einsrette
Døme
- uniformere samfunnet;
- uniformerte synspunkt