Avansert søk

33 treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

uniform 1

substantiv hokjønn

Opphav

av uniform (2

Tyding og bruk

antrekk brukt av personar i same stilling eller av ei viss gruppe
Døme
  • gå i uniform;
  • ta på seg uniformen

uniform 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

einsarta, homogen, samstemd
Døme
  • alle kursa har uniforme opplegg

reglementert

adjektiv

Tyding og bruk

som er i samsvar med reglementet

Faste uttrykk

  • reglementert antrekk
    påkledning etter reglementet i til dømes militæret eller helsevesenet;
    uniform

sivil 2

adjektiv

Opphav

frå latin civilis ‘(med)borgarleg’ av civis ‘borgar’

Tyding og bruk

  1. ikkje-militær
    Døme
    • dei sivile styresmaktene;
    • gå over frå Forsvaret til ein sivil jobb
    • ikkje i uniform
      • gå i sivile klede
  2. som ikkje er kriminell
    Døme
    • ei sivil rettssak;
    • sivil motstand, ulydnaddet å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp

politiuniform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

uniform som politiet bruker

uniformering

substantiv hokjønn

Opphav

av uniformere

Tyding og bruk

  1. det å bruke uniform
    Døme
    • gå inn for uniformering av dei tilsette
  2. det å gjere likare
    Døme
    • samfunnet blir prega av einsretting og uniformering

uniformslue, uniformsluve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hovudplagg som høyrer til ei uniform;
Døme
  • helse med handa til uniformslua

uniformsjakke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jakke som høyrer til ein uniform

uniformsbukse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bukse som høyrer til ein uniform

uniformere

uniformera

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • offiseren var uniformert
    • brukt som adjektiv:
      • uniformerte vakter
  2. presse inn i same mønster;
    einsretta
    Døme
    • uniformere samfunnet
    • brukt som adjektiv:
      • uniformerte synspunkt