Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

underrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (

Tyding og bruk

eldre nemning for tingrett

underrette

underretta

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

melde frå;

informere

Døme

underrette nokon om noko;
vere dårleg underretta

brukt som adjektiv:
- halde seg underretta