Avansert søk

22 treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

ulyst 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

lita eller inga lyst;
Døme
  • gjere noko med stor ulyst;
  • kjenne ulyst ved noko

ulyst 2, ulysta

adjektiv

Tyding og bruk

som har fått stilt lysta;
ulysten, mett
Døme
  • ete seg ulyst

ulyste

ulysta

verb

Tyding og bruk

gjere velnøgd;
stette, mette
Døme
  • ulyste nyfikna si

ubehag

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør behag

Tyding og bruk

lei kjensle av ulyst, motvilje eller liknande
Døme
  • kjenne ubehag ved tanken på å gå til tannlegen;
  • minnet vekkjer ubehag

ubehageleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som vekkjer ubehag;
    som vekkjer ulyst eller motvilje;
    vond
    Døme
    • ein ubehageleg smak;
    • ei ubehageleg overrasking
  2. uforskamma, utriveleg, lei
    Døme
    • brevet hadde ein ubehageleg tone;
    • ein ubehageleg person

uvilje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. negativ kjensle eller innstilling til noko eller nokon;
    Døme
    • kjenne uvilje mot nokon;
    • vekkje uvilje
  2. det å vere uvillig til noko;
    Døme
    • vise uvilje i samarbeidet;
    • møte berre uvilje

kei 2

adjektiv

Opphav

av dansk ked

Tyding og bruk

  1. som kjenner ulyst;
    Døme
    • vere kei av noko;
    • kei og lei
  2. Døme
    • ha det keitt

umon, umonn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. negativ verknad;
    Døme
    • det gjer da ingen umon
  2. liten sympati;
    Døme
    • ha umon på noko

ulystkjensle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjensle av ulyst (1

kare 3

kara

verb
kløyvd infinitiv: kara

Opphav

samanheng med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skit, slim’

Tyding og bruk

rote eller grave med noko kvast;
Døme
  • kare saman glør

Faste uttrykk

  • kare seg
    slepe seg fram (med ulyst);
    kreke seg
    • ho bør klare å kare seg til finalen
  • kare til seg
    grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
    • dei har kara til seg store verdiar