Nynorskordboka
vrangvilje, rangvilje
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein rangvilje | rangviljen | rangviljar | rangviljane |
| ein vrangvilje | vrangviljen | vrangviljar | vrangviljane |
Tyding og bruk
Døme
- møte motstand og vrangvilje