Avansert søk

18 treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

tust 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þúst

Tyding og bruk

Døme
  • treskje med tust

tust 2

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

slags tynn (vass)graut, velling eller suppe

tust 3

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tose (3; tott (1 og tufs (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grastust;
    • hårtust
  2. puslete og sein person (særleg mann);

tuste 2

tusta

verb

Tyding og bruk

tulle i hop, fløkje, ugreie
Døme
  • tuste (i hop) garnet

tuste 3

tusta

verb

Tyding og bruk

treskje med tust (1

tysje

tysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þysja ‘ruse fram’; samanheng med tose (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det tys i krattet
  2. Døme
    • det tuste med maur

sliul

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med slå (2

Tyding og bruk

reiskap til å banke kornet av halmen med;

tufs 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. liten klump av samanfiltra hår eller tekstil;
    tjafs, tust, dott
    Døme
    • ein tufs med hår
  2. tåpeleg person;
    Døme
    • din elendige tufs!
    • for ein tufs av ein sjef
  3. Døme
    • ein tufs til kar

berje 2

berja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt berja

Tyding og bruk

  1. særleg om norrøne forhold;
    brukt resiprokt: slåst, stridast
    Døme
    • å berjast mot Noregs konge;
    • dei bardest med våpen kvasse
  2. kaste (ideleg på), bombardere (med stein og liknande)
  3. treskje (med tust)

Faste uttrykk

  • berje floke
    slå floke

tustevol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

handvol eller slagvol på tust (1