Avansert søk

19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

tust 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þúst

Tyding og bruk

Døme
  • treskje med tust

tust 2

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

slags tynn (vass)graut, velling eller suppe

tust 3

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tose (3; tott (1 og tufs (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grastust;
    • hårtust
  2. puslete og sein person (særleg mann);

tuste 2

tusta

verb

Tyding og bruk

tulle i hop, fløkje, ugreie
Døme
  • tuste (i hop) garnet

tuste 3

tusta

verb

Tyding og bruk

treskje med tust (1

tysje

tysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þysja ‘ruse fram’; samanheng med tose (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det tys i krattet
  2. Døme
    • det tuste med maur

tufs 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. liten klump av samanfiltra hår eller tekstil;
    tjafs, tust, dott
    Døme
    • ein tufs med hår
  2. tåpeleg person;
    Døme
    • din elendige tufs!
    • for ein tufs av ein sjef
  3. Døme
    • ein tufs til kar

berje 2

berja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt berja

Tyding og bruk

  1. særleg om norrøne forhold;
    brukt resiprokt: slåst, stridast
    Døme
    • å berjast mot Noregs konge;
    • dei bardest med våpen kvasse
  2. kaste (ideleg på), bombardere (med stein og liknande)
  3. treskje (med tust)

Faste uttrykk

  • berje floke
    slå floke

tustevol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

handvol eller slagvol på tust (1

tusul

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tose (3 og tust (3

Tyding og bruk

liten og usjåleg fyr, pusling;
ein som er lite tess og får lite gjort, tusseladd