Avansert søk

Nynorskordboka 11 oppslagsord

tukle

tukla

verb

Opphav

norrønt þukla; av tukke (

Tyding og bruk

fingre, fikle, plukke, klusse
- tukle med kragen, geværet
i overført tyding:
- lova må ikkje tuklast meir med

klusse

klussa

verb

Opphav

samanheng med klyse

Tyding og bruk

lage søl eller klattar;
rable (2, skrible
Døme
- klusse i skriveboka
gjere små unyttige eller øydeleggjande endringar;
klatre (2, 2), kludre (3);
tukle
Døme
- klusse med rekneskapen;
- nokon har klussa med motoren;
- du har klussa det til for deg

kludre

kludra

verb

Opphav

av lågtysk kluteren

Tyding og bruk

skrive stygt;
rable (2
Døme
- kludre noko på veggen
røre ved;
fikle, tukle
Døme
- kva er det du kludrar med?
- vi må ikkje kludre med språket vårt
gjere dårleg arbeid;
klatre (2, 2), rote med
Døme
- kludre til situasjonen

Faste uttrykk

kludre det til
øydeleggje for noko eller nokon
dei kludra det til for seg

tukl 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å tukle;

tugle

tugla

verb

Opphav

samanheng med tukle

Tyding og bruk

Døme

sitje og tugle lenge med noko

fukle

fukla

verb

Opphav

truleg samanheng med lågtysk fukkeln ‘gå og dra seg’ og fikle

Tyding og bruk

fikle, tukle, pusle (, plundre, fomle

fitle

fitla

verb

Opphav

norrønt fitla; jamfør fikle

Tyding og bruk

fiple

fipla

verb

Opphav

norrønt fipla; samanheng med fipp

Tyding og bruk

Døme

fiple med børsa

fingre

fingra

verb

Tyding og bruk

røre eller ta i med fingrane;

Døme

fingre borti maten;
fingre med klokka

fikle

fikla

verb

Opphav

Tyding og bruk

pusle (, 1), plukke (2), tukle

Døme

fikle med nøklane;
fikle nervøst med hendene

Side 1 av 2

Resultat per side: