Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

tiggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som tigg eller som lever av å tigge (2)

tigge

tigga

verb

Opphav

norrønt þiggja ‘få, ta imot’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ungane tagg om å få vere lenge oppe
  2. be om mat, pengar eller anna til livsopphald eller til eit godt føremål
    Døme
    • tigge på gata;
    • tigge om mat;
    • vi gjekk rundt og tagg gevinstar til basaren

gripe/ta til tiggarstaven

Tyding og bruk

bli tiggar;
Døme
  • fleire menneske har gripe til tiggarstaven etter finanskrisa;
  • næringslivet tek til tiggarstaven

tiggarstav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i overført tyding: fattigdom

Faste uttrykk

  • bringe/drive til tiggarstaven
    ruinere
    • familien vart bringa til tiggarstaven;
    • avgjersla dreiv tusenvis til tiggarstaven
  • gripe/ta til tiggarstaven
    bli tiggar
    • fleire menneske har gripe til tiggarstaven etter finanskrisa;
    • næringslivet tek til tiggarstaven

valandere

valandera

verb

Opphav

slektskap med norrønt vallari ‘landstrykar, tiggar’

Tyding og bruk

gå og drive;
gå og slenge;
drive fram og tilbake

stakkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafkarl ‘tiggar’; opphavleg ‘kar som går med stav’

Tyding og bruk

  1. hjelpelaus person eller skapnad som det er synd i
    Døme
    • ein fattig stakkar;
    • stakkaren var livredd
  2. redd, veik og feig person
    Døme
    • ein klønete stakkar
  3. brukt i omtale eller tiltale for å vise medkjensle eller ømheit
    Døme
    • fekk du ikkje vere med, stakkar?
    • dei var heilt forkomne av svolt, stakkarane

betlar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ynkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. klagande, jamrande
    Døme
    • dei ropte med ynkeleg mål
  2. stakkarsleg, ussel, elendig
    Døme
    • ein fillete, ynkeleg tiggar;
    • eit ynkeleg resultat
    • brukt som adverb:
      • han var så ynkeleg liten;
      • det gjekk ynkeleg seint

lasaron

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk , opphavleg ‘fattig, spedalsk person’, av det bibelske namnet Lasarus

Tyding og bruk

fillete, forkomen person;

dervisj

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tyrkisk; frå persisk darwish ‘tiggar’

Tyding og bruk

medlem av eit religiøst samfunn innan islam