Avansert søk

192 treff

Nynorskordboka 192 oppslagsord

tidleg 2

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt tíðligr; lågtysk tidelik

Tyding og bruk

  1. som ligg nær byrjinga av noko;
    som høyrer til, har plass blant dei første i ei rekkje;
    som høyrer til, gjeld første delen av eit tidsavsnitt (til dømes dag, veke, år, periode)
    Døme
    • på eit tidleg tidspunkt;
    • eit tidleg nummer;
    • ei tidleg utgåve;
    • ein tidleg fase;
    • tidleg morgon;
    • tidleg på dagen;
    • byrje dagen tidleg;
    • stå tidleg opp;
    • stå opp, leggje seg tidleg;
    • i dag, i morgon tidleg;
    • tidleg og seintstøtt;
    • tidleg i veka, på våren;
    • i hans tidlegaste ungdom;
    • ho flytta tidleg heimanfrå;
    • tidleg mellomalder, gotikk;
    • i tidlegare tider;
    • frå dei tidlegaste tider;
    • han er ikkje så sterk no som tidlegaresom før
  2. som står før, lenger framme;
    Døme
    • trykket ligg på ei tidlegare staving
    • som hender, går føre seg før (noko anna)
      • eit tidlegare tog
    • frå ei tid som ligg lenger attende
      • ein tidlegare kollega
  3. (som hender) i god tid (før noko tek til)
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • møte fram (for) tidleg;
    • du må vere tidlegare ute!før
    • som hender, kjem før enn vanleg, normalt
      • tidleg frukost;
      • tidleg (frå arbeidet);
      • den tidlegaste vinteren i manns minne;
      • tidleg ekteskapekteskap mellom unge;
      • i dei tidlegaste delane av bygda har såinga kome i gang altder våren kjem først;
      • tidlege grønsaker
    • som adverb: før enn normalt
      • bli tidleg vaksen;
      • vere tidleg utvikla
    • som adverb: om kort tid, snart
      • kor tidleg går den første bussen?
      • vi får svar tidlegast til veka;
      • i tidlegaste fall

Faste uttrykk

  • i tidlegaste laget
    før det er naudsynt eller ynskjeleg

tidleg 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr ‘timeleg’; lågtysk tidelik

Tyding og bruk

i filosofi: som gjeld tid
Døme
  • Gud er korkje romleg eller tidleg

snøstjerne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stjerneforma snøfjon
  2. tidleg hageplante i aspargesfamilien som har små, mørkeblå blomstrar med kvit grunn;
    Scilla forbesii

snøklokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita laukplante med ein kvit, hengande blomster som kjem tidleg om våren;
Galanthus nivalis

grisotte

substantiv hokjønn

Opphav

av gris (1 og otte (1

Tyding og bruk

svært tidleg morgon
Døme
  • stå opp i grisotta

nøktern

adjektiv

Opphav

frå tysk, opphavleg ‘som hender tidleg om morgonen’, truleg frå latin nocturnus ‘nattleg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein nøktern person
  2. Døme
    • ei nøktern framstilling av ei sak;
    • ei nøktern vurdering
  3. Døme
    • eit nøkternt budsjett
    • brukt som adverb:
      • leve nøkternt
  4. Døme
    • huset hadde ei nøktern innreiing

sædavgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

uttømming av sæd;
Døme
  • for tidleg sædavgang

hauste

hausta

verb

Opphav

norrønt hausta, opphavleg ‘bli haust’

Tyding og bruk

  1. samle inn og få avlinga under tak
    Døme
    • vi kjem til å hauste tidleg i år;
    • eg har hausta inn epla;
    • ho hausta honningen frå bikubene;
    • dei haustar inn kveiten allereie
  2. i overført tyding: (2, 1) eller oppnå noko som løn eller resultat av ein innsats
    Døme
    • ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane;
    • han hausta anerkjenning for arbeidet

Faste uttrykk

  • det haustast
    det går mot haust
    • det haustast og trea blir gule
  • ein haustar som ein sår
    ein får dei resultata ein fortener
  • hauste fruktene av noko
    nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
    • no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
  • hauste juletreet
    ta pynten av juletreet
  • hauste storm
    få sterk kritikk for noko;
    jamfør så vind og hauste storm
    • dei har hausta stor storm med planane sine
  • så vind og hauste storm
    seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
    • dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt

grå 1

adjektiv

Opphav

norrønt grár; samanheng med gry (2

Tyding og bruk

  1. som har ein farge mellom kvit og svart
    Døme
    • eit grått hus;
    • grå som oske;
    • få grått hår
  2. gusten og sliten å sjå til
    Døme
    • vere grå i huda;
    • bli gammal og grå
  3. Døme
    • han vart tidleg grå
  4. Døme
    • grått vêr;
    • det er grått i dag
  5. lite spennande;
    fargelaus, trist, einsformig
    Døme
    • den grå kvardagen;
    • eit grått tilvære;
    • grått humør;
    • ikkje sjå dei eldre som ein grå masse
  6. som går utanom lova eller offisielle kanalar;
    Døme
    • låne pengar på den grå pengemarknaden;
    • svarte og grå pengestraumar;
    • grått arbeid

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir
  • dei små grå
    hjernecellene, hjernen
    • bruke dei små grå;
    • ein aktivitet som skjerpar dei små grå
  • grå eminense
    person som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
    • ein grå eminense i amerikansk musikkliv
  • grå mus
    person med kjedeleg og anonym framtoning
    • ein spion skal helst vere ei grå mus utan fortid
  • grå stær
    augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig
  • i mørkeret er alle kattar grå
    i mørkeret er alle skilnader viska ut
  • setje grå hår i hovudet på nokon
    stadig valde ein annan uro og bry

tidlegvinn

adjektiv

Opphav

av vinne (3

Tyding og bruk

  1. tidleg mogen
    • tidlegvinne poteter
  2. om stad: som det mognast tidleg på
    • der er tidlegvint