Avansert søk

242 treff

Nynorskordboka 242 oppslagsord

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Døme
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Døme
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Døme
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Døme
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær (1, 2), fortruleg (1)
    Døme
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Døme
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Døme
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Døme
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjersla var heilt tett i nøtta;
    • eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett

te 2

verb

Opphav

norrønt tjá

Tyding og bruk

syne, vise, la sjå
Døme
  • dei tedde meg vegen

Faste uttrykk

  • te seg
    oppføre seg;
    opptre (3)
    • vite korleis ein skal te seg

tette 2

tetta

verb

Opphav

av tett

Tyding og bruk

  1. gjere tett (1)
    Døme
    • tette eit røyr;
    • ho tetta ein sprekk
  2. gjere mjølk tjukk med tette (1, 1)

Faste uttrykk

  • tette seg
    • bli tett
      • kummane tetta seg av sand og lauv
    • få mindre mellomrom
      • det tettar seg i rundkøyringa
  • tette seg til
    bli tett eller tettare;
    tetne
    • røyret tetta seg til

walkover

substantiv hankjønn

Uttale

våˊkåver

Opphav

frå engelsk, av walk ‘gå’ og over ‘over’, opphavleg om hesteveddeløp der ein ryttar som møtte som den einaste, kunne ri over bana i sjølvvalt tempo utan konkurrentar

Tyding og bruk

  1. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag vinn utan å tevle fordi motstandaren ikkje stiller opp
    Døme
    • tennisspelaren vart gjeven sigeren på walkover
  2. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag avanserer frå ein omgang utan å spele fordi turneringa har ulikt tal med deltakarar
    Døme
    • laget har walkover i første runde av cupen
  3. det å bli vald utan motkandidat
    Døme
    • vinne gjenvalet på walkover
  4. oppgjer med svært svak motstand
    Døme
    • sjakkspelaren fekk ingen walkover i det som vart ein tett batalje mot ein debutant;
    • bortelaget vann 5–0 på rein walkover mot eit svært dårleg heimelag

villnis

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. tett og ugjennomtrengjeleg kratt, buskas eller småskog
    Døme
    • rydde opp i villniset i hagen
  2. i overført tyding: uoversynleg og innvikla materie
    Døme
    • eit villnis av lover og reglar

vektgrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grense mellom ulike vektklasser
Døme
  • boksaren ligg tett mot den øvre vektgrensa for vektklassa si

snøvêr, snøver

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vêr med nedbør i form av snø (1, 1)
Døme
  • eit veldig snøvêr;
  • tett snøvêr og kulde;
  • snøvêret gav seg utpå kvelden

snøtjukke

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør tjukke (1

Tyding og bruk

vêr med tett snøfall eller snødrev

snøkave

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kave (1

Tyding og bruk

tett og langvarig snøbye;
Døme
  • båten grunnstøytte i vind og snøkave

snøføyk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fykande, tett snødrev;