Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

testament 1, testamente 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt testament; frå latin testamentum, av testari ‘vitne om’

Tyding og bruk

  1. skriftleg erklæring der ein bestemmer kva som skal skje med det ein etterlet seg
    Døme
    • skrive testament;
    • gjensidig testament
  2. i overført tyding: det ein etterlèt seg av tankar og meiningar
    Døme
    • late etter seg eit politisk testament

testament 2, testamente 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk diatheke ‘pakt’; same opphav som testament (1

Tyding og bruk

kvar av dei to delane av Bibelen
Døme
  • Det gamle og Det nye testamentet

erve 2

erva

verb

Opphav

norrønt erfa; av arv

Tyding og bruk

  1. få noko til eige frå avliden person gjennom slektskap eller testamente;
    overta noko frå nokon som ikkje lenger bruker det;
    Døme
    • erve garden etter foreldra;
    • erve ein ring frå ei tante;
    • ho ervde dei fleste kleda sine frå storesystera
  2. biologisk få overført eigenskapar eller særmerke frå foreldre eller frå individ som forplantar seg;

Faste uttrykk

  • erve ned
    la gå i arv
    • erve ned skikkar og tradisjonar;
    • bustaden kan ervast ned

hebrearbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: Paulus’ brev til hebrearane i Det nye testamente

klausul

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘slutning’

Tyding og bruk

atterhald eller vilkår knytt til ei avtale, ein kontrakt, eit testamente eller liknande
Døme
  • avtala har ingen klausul om angrerett

intestatarv

substantiv hankjønn

Opphav

av latin intestatus ‘som ikkje har gjort testamente’

Tyding og bruk

i jus: arv etter lova, til skilnad frå arv etter testament