Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

tendere

tendera

verb

Opphav

latin ‘spenne, strekkje (seg etter)'

Tyding og bruk

utvikle seg, peike i retning av, ha eit drag mot, halle mot, ha tendens (1 og 2) til
Døme
  • tendere mot noko

tensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tendere ‘spenne’

Tyding og bruk

mekanisk spenning, strekking, trykk

tendens

substantiv hankjønn

Opphav

fransk tendance; sjå tendere

Tyding og bruk

  1. tildriv, retning som noko(n) hallar eller strevar mot
    Døme
    • opprørstendens;
    • han har ein tendens til å stamme;
    • bilen har ein tendens til å dra mot høgre;
    • avisa har ein konservativ tendens;
    • ho syner opprørske tendensar;
    • prisane har tendens til å auke;
    • aukande tendens
  2. Døme
    • underlege tendensar og ynske;
    • ha visse (uheldige, merkelege) tendensar;
    • ha ein tendens til å drikke for mykje
  3. verdisynspunkt eller føremål som fargar eit kunstnarleg verk eller ei vitskapleg framstilling
    Døme
    • boka har ein moraliserande, ironisk tendens