Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
2 treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
taue
taua
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
tow
Tyding og bruk
dra
(1)
,
slepe
(
2
II
, 1)
, særleg skip eller bilar
Døme
bilen vart taua bort
Artikkelside
slepe
2
II
slepa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
sleip
(
2
II)
Tyding og bruk
dra, drasse, hale etter seg
Døme
slepe ein tømmerstokk
taue
slepe ein bil
;
slepe eine foten etter seg
;
slepe ein i seng
;
slepe med seg noko
arbeide hardt
;
slite
(
2
II)
,
streve
Døme
slepe og slite heile livet
refleksivt
:
slepe seg opp trappene
kreke
timane slepte seg av stad
Artikkelside