Avansert søk

Nynorskordboka 27 oppslagsord

tåke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þoka

Tyding og bruk

samling av små vassdropar som sviv i lufta, som er laga når temperaturen går ned til under doggpunktet, og som gjev dårleg eller inga sikt;
skodde (1
Døme
- tåka ligg tjukk i dalen;
- tåka lettar;
- gå seg vill i tåka
i astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som liknar tåke (1);
jamfør stjernetåke
uklar tilstand
Døme
- alt er berre tåke

Faste uttrykk

bort i/borti tåka
i hytt og vêr;
på måfå
ho svarte bort i tåka;
påstandane er heilt borti tåka

tåkelykt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(bil)lykt til bruk i tåke

bort i/borti tåka

Tyding og bruk

i hytt og vêr;

Sjå: tåke

Døme

ho svarte bort i tåka;
påstandane er heilt borti tåka

tåkesignalapparat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

apparat som varslar tåke;

tåkehav

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stor masse av tåke

tåkedekke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dekke (, 1) av tåke

tåkevêr, tåkever

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vêr med mykje tåke

tåketeppe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag av tåke;

tåkete

adjektiv

Tyding og bruk

som er fylt av eller dekt med tåke;
skoddete
Døme
- tåkete vêr
i overført tyding: (bevisst) tilslørande;
uklar, vag
Døme
- tåkete talemåte
- brukt som adverb:
  uttale seg tåkete med mange framandord

tåkesyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

uklart syn der ein tykkjer alt ligg i tåke;

Side 1 av 3

Resultat per side: