Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

sverm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svarmr

Tyding og bruk

Døme
  • ein sverm av fluger;
  • i svermar over vatnet

sverme

sverma

verb

Opphav

av sverm

Tyding og bruk

  1. fare fram, flyge i sverm
    Døme
    • biene svermarbiene forlèt kuben i flokk
  2. Døme
    • tilbedarane sverma kring henne
  3. gje seg heilt bort i (uklare) kjensler og syner
    Døme
    • kjærastepara sverma i måneskinet

Faste uttrykk

  • sverme for
    vere oppglødd for
    • dei sverma for den opphavlege kulturen

bisverm, biesverm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sverm av bier (2 (som forlet ei kube)

flokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flokkr; samanheng med fly (10 , opphavleg ‘flygande sverm’

Tyding og bruk

  1. samling av dyr eller menneske;
    Døme
    • treffe ein flokk sauer på fjellet;
    • flokken løyste seg opp;
    • samle seg i store flokkar
  2. gruppe der medlemene er tilhengjarar av same idé eller person;
    Døme
    • Hansen og flokken hans
  3. norrønt skaldekvad utan stev (1);
    til skilnad frå dråpe (1

Faste uttrykk

  • i flokk
    i større mengder;
    saman
    • reise i flokk
  • i flokk og følgje
    mange saman;
    i store mengder
    • dei kjem i flokk og følgje
  • lyfte i flokk
    gjere ei oppgåve saman;
    dele ei byrd

flugesverm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sverm med fluger

myggesverm, myggsverm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sverm av mygg

hakk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg lån frå lågtysk; samanheng med hakk (1

Tyding og bruk

sverm av små dyr, særleg insekt
Døme
  • tjukt som hakk og my;
  • dei kom som hakk og myi ein stor sverm