Nynorskordboka
sverme
sverma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svermaå sverme | svermar | sverma | har sverma | sverm!sverma!sverme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sverma + substantiv | sverma + substantiv | den/det sverma + substantiv | sverma + substantiv | svermande |
Opphav
av svermTyding og bruk
- fare fram i sverm;flyge i sverm
Døme
- biene svermar
Døme
- tilbedarane sverma kring henne
- fortape seg i romantiske kjensler og stemningar
Døme
- kjærastepara sverma i måneskinet
Faste uttrykk
- sverme forvere oppglødd for
- dei sverma for den opphavlege kulturen