Avansert søk

Nynorskordboka 29 oppslagsord

stubb

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbr; av stuv

Tyding og bruk

stump, rest som står att av noko
Døme
- halmstubb;
- hårstubb;
- skjeggstubb;
- taustubb;
- stubb og strå;
- rubb og stubb – sjå rubb (1
stutt stykke, bit (2, 2)
Døme
- det er berre ein liten stubb å gå;
- lese ein stubb
stutt forteljing, soge;
rispe (2
Døme
- fortelje eit par gode stubbar
- vise (1
  syngje ein stubb

stubbe 2

stubba

verb

Tyding og bruk

gå med stive, stutte steg;

rubb og stubb

Tyding og bruk

alt i hop;

kvar smitt og smule;

Sjå: rubb, stubb

Døme

dei selde rubb og stubb

rubbel og bit

Tyding og bruk

rubb og stubb;

alt;

Sjå: bit, rubbel

Døme

dei tok rubbel og bit

rubb og rake

Tyding og bruk

alt i hop;

Sjå: rake, rubb

Døme

han kasta rubb og rake da han flytta

og 2

konjunksjon

Uttale

å

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

brukt til å jamstille to ord, setningsledd eller setningar av same slaget; jamfør både
Døme
- is og snø;
- stor og sterk;
- Ola og Kari;
- eple, pærer og plommer;
- dei spelte og song;
- dei gjekk og dreiv;
- dei vart gåande og prate;
- lauvet gulnar, visnar og fell;
- dei vaksne kvilte, og barna leikte
brukt i visse faste ordlag:
Døme
- med mann og mus;
- rubb og stubb;
- i rykk og napp
brukt som innhaldstom innleiing i visse utrop:
Døme
- og eg som hadde gløymt det!
- og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

med hud og hår
fullstendig
meir og meir
stadig meir

snupp

substantiv hankjønn

Opphav

i tyding 2 truleg lågtysk in einem snup; av snuppe (

Tyding og bruk

lite stykke, stubb;
snipp (1, spiss (1
Døme
- ikkje lange snuppen
- brukt som kjæleord (til ein gut eller mann):
  snuppen min!
i uttrykk
Døme
- i ein snupp – i ein fei

hårstubb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stubb (1) av hår

halmstubb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stubb (1) av halmstrå som står att etter at åkeren er skoren

sogestubb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stubb av ei soge (1);

stutt soge

Side 1 av 3

Resultat per side: