Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

stropp

substantiv hankjønn

stroppe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. hempe eller lykkje, til dømes på klede, støvlar eller til å halde seg i
  2. solid tau eller kjetting til å lyfte eller frakte med, eller bere noko i
    Døme
    • dei festa ein stropp under armane hans og firte han ned

Faste uttrykk

  • henge i stroppen
    arbeide hardt;
    ha mykje å gjere
Artikkelside

stroppe 2

stroppa

verb

Tyding og bruk

feste eller bunte saman med stropp (2)
Artikkelside

heis

substantiv hankjønn

Opphav

av heise

Tyding og bruk

  1. innretning til å frakte varer eller personar opp eller ned med, i vertikal eller skrå lei;
    Døme
    • ta heisen til femte etasje
  2. øvre hjørne på trekanta segl

Faste uttrykk

  • gå i heisen
    gå tapt;
    gå til grunne
  • kome i heisen
    (etter gammal straffemetode til sjøs som gjekk ut på at ein vart heist opp i råa med ein stropp under armane) kome i knipe, kome ille ut;
    bli stilt til ansvar
Artikkelside

henge i stroppen

Tyding og bruk

arbeide hardt;
ha mykje å gjere;
Sjå: stropp
Artikkelside

spensel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spenzl

Tyding og bruk

stropp med spenne (1, 1)
Døme
  • ei kåpe med spensel i ryggen
Artikkelside

taustropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stropp (2) av tau
Døme
  • heise kassa opp i ein taustropp
Artikkelside

skulderstropp

substantiv hankjønn

skulderstroppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stropp på klesplagg som går over skuldrene
Artikkelside

kome i heisen

Tyding og bruk

(etter gammal straffemetode til sjøs som gjekk ut på at ein vart heist opp i råa med ein stropp under armane) kome i knipe, kome ille ut;
bli stilt til ansvar;
Sjå: heis
Artikkelside

lengje 1, lenge 1

substantiv hokjønn

Opphav

i tydinga ‘taustropp, kjetting’ frå mellomnedertysk; i tydinga ‘strimmel’ av lang (2

Tyding og bruk

  1. lykkje, stropp av tau eller kjetting til å slå om gods som skal heisast opp
  2. strimmel, særleg av skinn eller hud
Artikkelside

brok 2

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk; same opphav som brok (1

Tyding og bruk

  1. stropp av tauverk til ymse bruk om bord i båtar
  2. vassrett band tvert over ein båt eller frå stamnen til det nærmaste spantet i større båtar
Artikkelside
Side 1 av 2