Nynorskordboka
stropp
substantiv hankjønn
stroppe 1
substantiv hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein stropp | stroppen | stroppar | stroppane |
| hokjønn | ei stroppe | stroppa | stropper | stroppene |
Tyding og bruk
- hempe eller lykkje, til dømes på klede, støvlar eller til å halde seg i
- solid tau eller kjetting til å lyfte eller frakte med, eller bere noko i
Døme
- dei festa ein stropp under armane hans og firte han ned
Faste uttrykk
- henge i stroppenarbeide hardt;
ha mykje å gjere