Avansert søk

61 treff

Nynorskordboka 61 oppslagsord

storfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

større husdyr, særleg ku og okse;
jamfør småfe og fjørfe

drynje

drynja

verb
kløyvd infinitiv: drynja

Opphav

jamfør svensk dröna, islandsk drynja og dansk drønne; truleg lydord

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det drunde i jorda av raset
  2. om storfe, særleg ku: gje frå seg ein langdregen lyd utan å opne munnen;
    Døme
    • kua dryn etter mat

urokse

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úrr

Tyding og bruk

utdøydd okse som storfe er avla fram frå;
Bos primigenius

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Tyding og bruk

  1. fastståande stokk;
    tjukk stong;
    Døme
    • dei brukte berre impregnerte stolpar
  2. Døme
    • skotet gjekk i stolpen og inn
  3. loddrett stokk i bindingsverk
    Døme
    • det var svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
  4. oppståande stykke, til dømes merke på ei uniformslue, søyle i eit diagram eller stavliknande figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Døme
    • ei skjorte med stolpe i halsen
  5. (ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
    Døme
    • ein stolpe er ¹⁄₃₂ av ei alen

Faste uttrykk

  • oppetter stolpar og nedetter vegger
    i det uendelege;
    i det vide og det breie
    • vi har diskutert dette oppetter stolpar og nedetter vegger

storfekjøt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjøt av storfe (nytta som menneskeføde)

storfehald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å halde storfe

småfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sauer og geiter;
til skilnad frå storfe og fjørfe
Døme
  • drive med småfe og høner

telemarksfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rase av storfe med raude eller droplete sider, kvit rygg og lange horn
Døme
  • telemarksfe er den eldste storferasen i Noreg

tamfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

storfe som blir brukt som husdyr til mjølk- og kjøtproduksjon;
jamfør tam (1);
Bos taurus

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk