Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
61 treff
Nynorskordboka
61
oppslagsord
storfe
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
større husdyr, særleg ku og okse
;
jamfør
småfe
og
fjørfe
Artikkelside
drynje
drynja
verb
kløyvd infinitiv:
drynja
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
dröna
,
islandsk
drynja
og
dansk
drønne
;
truleg
lydord
Tyding og bruk
dundre
(
2
II)
,
dynje
Døme
det drunde i jorda av raset
om storfe, særleg ku: gje frå seg ein langdregen lyd utan å opne munnen
;
tryte
(
5
V)
Døme
kua dryn etter mat
Artikkelside
urokse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úrr
Tyding og bruk
utdøydd okse som
storfe
er avla fram frå
;
Bos primigenius
Artikkelside
stolpe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stolpi
Tyding og bruk
fastståande stokk
;
tjukk stong
;
påle
(
1
I)
Døme
dei brukte berre impregnerte stolpar
som etterledd i ord som
gjerdestolpe
grindstolpe
lyktestolpe
målstong
Døme
skotet gjekk i stolpen og inn
loddrett stokk i bindingsverk
Døme
det var svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
oppståande stykke,
til dømes
merke på ei uniformslue, søyle i eit diagram eller stavliknande figur i stoff, hekle-
eller
strikkearbeid
Døme
ei skjorte med stolpe i halsen
(ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
Døme
ein stolpe er
¹⁄₃₂
av ei alen
Faste uttrykk
oppetter stolpar og nedetter vegger
i det uendelege
;
i det vide og det breie
vi har diskutert dette oppetter stolpar og nedetter vegger
Artikkelside
storfekjøt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjøt av
storfe
(nytta som menneskeføde)
Artikkelside
storfehald
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å halde
storfe
Artikkelside
småfe
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sauer og geiter
;
til skilnad frå
storfe
og
fjørfe
Døme
drive med småfe og høner
Artikkelside
telemarksfe
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rase av
storfe
med raude eller droplete sider, kvit rygg og lange horn
Døme
telemarksfe er den eldste storferasen i Noreg
Artikkelside
tamfe
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
storfe
som blir brukt som husdyr til mjølk- og kjøtproduksjon
;
jamfør
tam
(1)
;
Bos taurus
Artikkelside
bringe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bringa
Tyding og bruk
fremste del av brystet på visse dyr
Døme
skotet råka bjørnen i bringa
kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske
;
bryst
(1)
;
brystkasse
(1)
Døme
ha vondt i bringa
;
vere brei over bringa
;
ha hår på bringa
i overført tyding:
hjarte
(2)
,
hug
(
1
I
, 1)
Døme
bli varm i bringa
;
ord som svir i bringa
kjøt av brystet på dyr
Døme
bringe av storfe
del av klesplagg som dekkjer brystet
Døme
ei sølje i bringa på halskledet
Faste uttrykk
falle tungt for bringa
ha motvilje mot
;
falle tungt for brystet
slå seg for bringa
uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
;
slå seg for brystet
(1)
dei reiv seg i kleda og slo seg for bringa
uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
;
slå seg for brystet
(2)
dei slår seg for bringa og påstår at dei er best
slå seg på bringa
uttrykkje styrke og sjølvtillit
;
slå seg på brystet
dei kan slå seg på bringa etter nok ein siger
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100