Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

stoa

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

Artikkelside

sto 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stóð, samanheng med stø (1; stå (3 og stad (1

Tyding og bruk

kvileplass for krøter
Artikkelside

sto 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stóð; truleg samanheng med sto (1

Tyding og bruk

flokk av hopper og hingst(ar)
Artikkelside

stoisk

adjektiv

Uttale

stoˊ-isk

Opphav

gjennom latin; frå gresk, av stoa ‘søylehall’ (der stoiske filosofar underviste)

Tyding og bruk

  1. som gjeld stoikarane eller stoisismen
  2. som viser uforstyrra sinnsro og sjølvtøyming;
    som er roleg og fast
    Døme
    • ein stoisk person

Faste uttrykk

  • stoisk ro
    urokkeleg ro
    • han tek motgangen med stoisk ro
Artikkelside