Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

sto 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stóð, samanheng med stø (1; stå (3 og stad (1

Tyding og bruk

kvileplass for krøter
Artikkelside

sto 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stóð; truleg samanheng med sto (1

Tyding og bruk

flokk av hopper og hingst(ar)
Artikkelside

stø 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stǫð; samanheng med sto (1

Tyding og bruk

stad i fjøra der ein kan dra opp ein båt
Døme
  • båten låg i støa
Artikkelside

stoisk

adjektiv

Uttale

stoˊ-isk

Opphav

gjennom latin; frå gresk, av stoa ‘søylehall’ (der stoiske filosofar underviste)

Tyding og bruk

  1. som gjeld stoikarane eller stoisismen
  2. som viser uforstyrra sinnsro og sjølvtøyming;
    som er roleg og fast
    Døme
    • ein stoisk person

Faste uttrykk

  • stoisk ro
    urokkeleg ro
    • han tek motgangen med stoisk ro
Artikkelside

stoikar

substantiv hankjønn

Uttale

sto´ikar

Opphav

jamfør stoisk

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av stoisisme (1)
  2. roleg og urikkeleg person
Artikkelside

stutteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, av eldre tysk Stute; samanheng med sto (2

Tyding og bruk

anlegg for avl og oppal av hestar
Artikkelside