Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

steingard

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steingarðr

Tyding og bruk

gard (5) av stein;

ringe 3

ringa

verb

Opphav

av norrønt hringa ‘setje ring på’ og hringja ‘kringsetja’

Tyding og bruk

setje ring på
Døme
- ringe ein okse
kringsetje, omringe (2)
Døme
- ringe inn nokon

Faste uttrykk

ringe inn
- omringe (1)
  ein steingard ringar inn hagen;
  landskapet er ringa inn av fjell og brear
- teikne ring rundt
  ringe inn feilen med raudt
ringe seg
bøye seg saman i ein ring;
lage ring(ar)
katten ringa seg i hop;
håret hennar ringa seg;
dei ringar seg rundt elden

steingjerde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gjerde av stein;

ringe inn

Tyding og bruk

Sjå: ringe

omringe (1)
Døme
- ein steingard ringar inn hagen;
- landskapet er ringa inn av fjell og brear
teikne ring rundt
Døme
- ringe inn feilen med raudt