Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk av staffa ‘stigbøyel’; opphavleg frå germansk ‘steg’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: (ridande) ilbod, kurer
  2. lagkonkurranse, der kvar deltakar gjennomfører ein del av den totale distansen;
    jamfør stafettløp
    Døme
    • springe stafett;
    • vinne 4 x 100 m stafett
  3. i overført tyding: oppdrag, bodskap eller liknande som blir levert vidare i ubroten rekkje
    Døme
    • den nye boka skal ta stafetten vidare;
    • han kunne ikkje svare på spørsmålet, så stafetten gjekk vidare
  4. Døme
    • føre stafetten vidare;
    • miste stafetten

veksling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å veksle (1) pengar
    Døme
    • ha småpengar til veksling;
    • veksling av dollar til kroner
  2. skifte (1, 1) mellom ulike aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
    Døme
    • vekslinga mellom dag og natt
  3. i idrett: det å veksle (4) i ein stafett (2);
    stad der ein vekslar
    Døme
    • miste stafettpinnen i vekslinga;
    • tilskodarane samla seg ved vekslinga
  4. ledd eller mekanisme som skiftar retning, rørsle, kraft eller liknande

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

  1. byte (3, 2) pengesetlar, mynt eller verdipapir med ein bestemt verdi til setlar, mynt eller verdipapir med ein annan pålydande, men same samla verdi, til dømes frå setlar til mynt;
    byte (3, 2) ein pengesum i ein valuta (1) til same verdi i ein annan valuta
    Døme
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle inn punda i norske pengar
  2. gjensidig gjere same handling;
    gje eller yte kvarandre noko gjensidig;
    Døme
    • dei veksla blikk;
    • ho vekslar alltid eit par ord med personalet;
    • det vart veksla skot
  3. skifte (2, 1) eller byte (3, 2) mellom to eller fleire aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
    Døme
    • sol veksla med regn;
    • veksle mellom teori og praksis;
    • det veksla mellom smil og tårer
  4. i idrett: skifte frå ein utøvar til ein annan i ein stafett (2);
    avløyse kvarandre
  5. i skeiseløp: skifte bane under eit løp, frå indre til ytre eller omvendt

Faste uttrykk

  • veksle på/om
    stadig byte på
    • dei veksla på å vere den beste i klassa;
    • dei vekslar om å ha ordet

stafettpinne, stafettpinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. pinne eller rund stav som ein deltakar i ein stafett (2) gjev til neste løpar
    Døme
    • miste stafettpinnen
  2. i overført tyding: oppdrag, bodskap eller liknande som ein leverer vidare til nokon;
    jamfør stafett (3)
    Døme
    • det er på tide å gje stafettpinnen vidare til neste generasjon

sjarmøretappe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

siste etappe i ein stafett med stor merksemd frå publikum

juniorlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i ballspel, stafett eller liknande: lag av juniorar (1

etappe

substantiv hankjønn

Uttale

etapˊpe eller  etapˋpe

Opphav

av fransk étape ‘rasteplass’; samanheng med stabel

Tyding og bruk

  1. del av strekning, veg eller reise;
    einskild distanse i stafett (2)
    Døme
    • vi deler inn reisa i tre etappar;
    • springe andre etappe
  2. del eller steg av eit arbeid eller ei utvikling
    Døme
    • arbeidet skal gjerast i fleire etappar