Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

sporvogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vogn (til persontrafikk) på ein sporveg

trikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk av -tric i electric (tramcar) ‘elektrisk (sporvogn)'

Tyding og bruk

sporvognsselskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

selskap som driv persontrafikk med sporvogn

sporveg

substantiv hankjønn

Opphav

av spor (1

Tyding og bruk

  1. skjenegang for sporvogn
  2. Døme
    • vere tilsett i sporvegen;
    • reise med sporvegen

sporvognsbetening

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

betening på ei sporvogn

pantograf

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av gresk panto ‘alt’ og -graf

Tyding og bruk

  1. instrument av fire linjalar bundne saman i eit parallellogram, brukt til å forstørre eller forminske teikningar
  2. straumnedtakar med form som eit parallellogram på elektrisk lokomotiv eller sporvogn

motorvogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. motorkøyretøy som ikkje går på skjener
    Døme
    • i lova blir også motorsykkel rekna som motorvogn
  2. sporvogn eller jernbanevogn med motor