Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

spinning 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spinne

Tyding og bruk

  1. det å spinne tråd
    Døme
    • karding og spinning
  2. det at noko går rundt utan å få feste
    Døme
    • bruke kjetting på hjula for å sleppe spinning
  3. det å dure veikt
    Døme
    • høyre den låge spinninga frå motoren

Faste uttrykk

  • vinninga går opp i spinninga
    gevinsten blir eten opp av kostnaden
Artikkelside

spinning 2

substantiv hokjønn

Uttale

spinˊning

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

kondisjonstrening (i gruppe) på spinningsykkel
Døme
  • drive med styrketrening og spinning
Artikkelside

vinninga går opp i spinninga

Tyding og bruk

gevinsten blir eten opp av kostnaden;
Sjå: spinning
Artikkelside

spinnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som driv med spinning (1, 1)
    Døme
    • spinnarane hadde akkordløn
  2. sommarfugl som høyrer til overfamilien Bombycoidea, med larver som ofte lever saman i store spinn (1)
  3. sluk (1 som går rundt når han blir dregen gjennom vatnet
    Døme
    • fiske med spinnar
Artikkelside

tagl

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tagl

Tyding og bruk

  1. langt og stivt hår i hale på visse dyr, særleg hest
  2. lange trevlar av lin som er ferdig til spinning
Artikkelside

spinningsykkel

substantiv hankjønn

Opphav

av spinning (2

Tyding og bruk

spesialbygd ergometersykkel brukt til intensiv kondisjonstrening, oftast i grupper
Artikkelside

karding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • det blir kurs i karding og spinning
Artikkelside

lagde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lagðr

Tyding og bruk

  1. samanfiltra hårdott
  2. tull (1, 4) til spinning
Artikkelside

orke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt orka; av orke (2

Tyding og bruk

  2. heimearbeid som spinning og veving;
Artikkelside

handverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt handaverk ‘gjerning med hendene, handverk’, av lågtysk hantwerk; jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. produksjonsform der yrkesutøvarar med fagleg utdanning og praktisk røynsle framstiller noko i mindre omfang, hovudsakleg ved hjelp av handverktøy
    Døme
    • handverk og industri er viktige næringsgreiner
  2. fag eller yrke bygd på handverk (1)
    Døme
    • lære eit handverk;
    • handverk som skinnarbeid og spinning
  3. i overført tyding: del av eit arbeid eller ei verksemd som krev grunnleggjande teknikk og dugleik
    Døme
    • forfattaren har gjort eit solid handverk;
    • regjeringa må gjere eit betre handverk for å sikre kraft til industrien
  4. resultat av eit handverksmessig arbeid
    Døme
    • denne robåten er eit solid stykke handverk;
    • komposisjonen var eit bra handverk, ikkje noko meir
Artikkelside